R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 190 (skann 194)

190 skal svare til minst 20 skoletimers arbeid. De skal dekke alle tre fagområder på en rimelig måte. Øvingene bør være enkle med hensyn til både apparatur og problemstilling, og de må komme som naturlig ledd i behandlingen av stoffet. En bør utføre noen øvinger som viser sammenhengen mellom de tre fagområdene. Ekskursjoner og studiebesøk bør inngå i studieopplegget. I løpet av året bør en i biologi ha minst en heldags feltekskursjon eller flere kortere ekskursjoner. Ekskursjonen(e) bør være av økologisk karakter. Hvis det er mulig, bør læreren også prøve å planlegge en ekskursjon som tar sikte på å vise hvordan de tre fagdisiplinene er knyttet sammen. Eksempler: Kloakkrenseanlegg, kjemisk industri, visse forskningslaboratorier 0.1. Blant annet med tanke på ekskursjoner vil en rimeligvis se seg tjent med en dobbelttime pr. uke i faget. I elevjournalen bør det være korte referat av ekskursjonene. I forbindelse med langleksene kan det være hensiktsmessig at elevehe lager kortfattede skjematiske oversikter over enkelte hovedavsnitt i pensum. Også dette arbeid kan legges fram for klassen til gjennomdrøfting. Derved får en kontrollert om alt vesentlig er oppfattet. 4.3. Undervisningsformer I eksperimentelle fag er det lett å variere undervisningen. Stoff av teoretisk art må illustreres og konkretiseres ved eksperimenter, modeller, plansjer, tabeller 0.1. Når eleven arbeider selvstendig med arbeidsoppgåver, eksperimenter 0.1., kan læreren utnytte tiden til individuell veiledning av elevene. Gruppearbeid er naturlig ved elevøvinger, arbeidsoppgåver og regneoppgaver; f.eks. kan grupper utarbeide oversikter over visse deler av pensum. Ekskursjoner og studiebesøk bør en arrangere for hele klassen eller grupper av elever dersom det er muligheter for det. Læreren administrerer ekskursjonene og hjelper elevene med den faglige forberedelsen og etterarbeidet. Ved bearbeiding av stoff fra ekskursjoner, gruppearbeid og elevøvinger vil samtale og diskusjon være en passende undervisningsform, der elevenes evne til kritisk vurdering, logisk resonnement og presise formuleringer kan settes på prøve. 4.4. Organisasjonsformer Kjernestoffet er felles for alle elever, men en kan legge lærestoffet opp til forskjellig grad av fordypning. TUvalgsstoffet bør utformes slik at det i størst mulig grad er tjenlig for de forskjellige studieretninger. Den enkelte faglærer må i sitt arbeid ha studieretningenes særpreg i tankene når han velger arbeidsformer og differensieringsmodeller.

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 190 skann 194

Siter