SKARD English

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 191 skann 195

191 Når skolen organiserer elevene i klasser/grupper, kan det i enkelte tilfelle være mer naturlig å gruppere etter elevenes studieretning enn etter deres faglige forutsetninger. Det er f.eks. nær sammenheng mellom naturfag og landbruksfag for elever som velger studieretning for landbruksfag. 4.5. Koordinering av fag En bør legge stor vekt på å vise sammenhengen mellom fysikk, biologi og kjemi både når det gjelder den felles naturvitenskapelige arbeidsmåte, og når det gjelder emneområder der fagene har kontakt med hverandre. I undervisningen bør en samordne emner fra to eller flere fag der det er naturlig å gjøre det, og bevisst bruke det som er lært i etl fagområde, til å underbygge stoff på andre fagområder. Det bør helst være én lærer i faget. Hvis ingen lærer har kompetanse i alle tre fagdisipliner, kan to lærere som til sammen dekker alle fagdisipliner, samarbeide om undervisningen. Dette kan føre til visse praktiske problemer, men i alle tilfelle bør timeplanen være lagt slik at periodelésning er mulig. Alle timer bør være lagt til spesialrom. Det er flere muligheter når det skal utarbeides undervisningsopplegg etter emnelista, f.eks.: a) Et koordinert opplegg i fagene biologi, fysikk og kjemi. b) Et integrert opplegg av to fag, f.eks. kjemi og fysikk, koordinert med det tredje faget. c) En fullstendig integrering av de tre fagene. Kommentar til a) Hvis denne løsning blir valgt, må fagene legges opp slik at de i undervisningen kan underbygge hverandre der det er naturlige kontaktflater. Den enkelte elev har da mulighet for i læresituasjonen seiv å integrere fagene. Kommentar til b) Et integrert opplegg for fysikk-kjemi vil være i samsvar med naturfagenes struktur i grunnskolen. En slik kombinasjon kan være naturlig, da store deler av emnene i de to fagplanene griper inn i hverandre og bør ses som ett emneområde. Det gjelder f.eks. atomteorien, aggregattilstander, gassloven, kinetisk gassteori og elektrolytter. Også her er det viktig at elevene seiv deltar aktivt i integrasjonsprosessen. Kommentar til c) Ved et fullstendig integrert opplegg er det viktig at elevene er med på integrasjonsprosessen. Den enkelte skole og lærer må stå fritt til å velge mulighet a), b) eller c).
Skann 195 av R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 191». Versjon 2026-09-28. /planer/r76/r76-kjernefag-1985-komplett/s/195/