R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 189 (skann 193)

189 både i fysikk, kjemi og biologi. Det normale bør være at eksperimentelle utføres uten lengre forberedende diskusjoner. Ved analyse av forsøksresultatene trekker en så konklusjonen Iblant kan det likevel være nødvendig å bruke eksperimenter til verifikasjon av teorier, og noen ganger må nødvendigvis undervisningen få karakter av resonnerende framstilling uten eksperimenter. Presentasjonen av den moderne oppfatning av atomenes elektronstruktur og den kjemiske binding er eksempler på dette. Her kan en i stedet bruke tabellel, diagrammer, modeller m.m. Kurset i naturfag må planlegges slik at de biologiske, fysiske og kjemiske deiene av stoffet passer best mulig inn i hverandre. 4.2. Arbeidsformer Arbeidet må hele tida ha elevenes egenaktivitet for øye. Dette kan oppnås dels ved selvstendig arbeid med adgang til hjelpemidler for å løse konkrete oppgåver, dels ved arbeid med eksperimenter i mindre grupper, i kollokvier osv., og dels ved å assistere læreren når han gjennomgår stoffet. Elevene bør lære å dra nytte av den litteratur som er tilgjengelig i skolens fagbibliotek og i biblioteker utenfor skolen. Der det er mulig, bør elevøvinger og arbeidsoppgåver formes slik at de gir grunnlag for diskusjon og resonnement. Derved vil elevene hjelpes til å innse det verdifulle i samarbeid med andre. Ofte kan det være ønskelig med flere enn to elever om hver øving. Der hvor det passer, bør elevene lese lengre avsnitt i sammenheng (langlekser) for på den måten å skaffe seg oversikt over stoffet. Det er viktig at elevene har lært å konsentrere seg om vesentlig stoff, slik at de ikke fortaper seg i detaljer. Elevene bør øves i rasjonell anvendelse av formler og skjematiske tegninger for lettere å få oversikt over mer kompliserte kjemiske, biologiske og fysiske forhold. Videre bør de få øvelse i å nytte kjemisk tegnspråk som den naturlige måten å uttrykke kjemiske reaksjoner på. Elevøvinger og arbeidsoppgåver, f.eks. etterarbeid ved ekskursjoner, særoppgåver og elevforedrag, vil være den mest naturlige form for selvstendig arbeid for elevene i naturfag. Eleven skal sammen med en eller flere arbeidskamerater utføre en del elevøvinger. Ved siden av dette vil det være aktuelt med arbeidsoppgåver som utføres individuelt eller i samarbeid med andre. Elevene må oppmuntres til å legge merke til det som skjer, notere sine iakttakelser, vurdere resultatene kritisk og trekke konklusjonen Øvingene og arbeidsoppgåvene bør en hente fra alle hoveddeler av pensum, tilvalgsstoffet medregnet. Elevene skal gi en skriftlig redegjørelse for arbeidet med elevøvinger og særoppgåver. Det er verdifullt at de også trenes i å legge fram resultatet muntlig for klassen. Hvor det er naturlig, bør elevene diskutere eksperimentenes innhold, resultater og konklusjonen Det praktiske og eksperimentelle grunnlag må faget i hovedsak få gjennom elevøvinger, ekskursjoner og demonstrasjoner. Omfanget av elevøvingene

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 189 skann 193

Siter