R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 163 (skann 167)

163 omfang, også geografisk. Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme. Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest- Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene. Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet. På denne måten kan en skape forståelse for hvordan samfunnsstrukturer fungerer og endrer seg. Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, seiv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet. En slik lesning av historien kan oppfattes som en mellomting mellom den sammenhengende oversiktslesningen og epokelesningen. Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosessen vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning. Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen. Men i høyere grad enn for de fleste epokers vedkommende er siktemålet forståelsen av historien som en kontinuerlig prosess. På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå, konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie. I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer konsekvent. Dette alternativet er tatt med for å markere den frihet som den interesserte lærer har til å foreta et utvalg i stoffet, og til en viss grad konsentrere seg omkring sentrale og overordnede historiske problemstillinger, og gi elevene trening i å fforstå og bruke historiske utsagn på ulike nivå. Det er ikke tanken at det skal foreligge ferdige lærebøker til denne arbeidsmåten. De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, sammenfattende oversiktskapitler. Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3. Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåler, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv. Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider. B. TIDA ETTER CA. 1850 Det leses en sammenhengende framstilling for verdens og Nordens historie.

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 163 skann 167

Funn på siden 8

Siter