SKARD English

R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) s. 110 skann 114

110 3.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa En står fritt når det gjelder å velge litterære tekster, men elever og lærer bør samarbeide om stoffutvalget og arbeidsmåten. Det er viktig å være klar over at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå. Aviser, tidsskrifter 0.1. kan gi mange impulser til arbeidsoppgåver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk. Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur. Dette vil bl.a. innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor legges opp slik at elevene får høve til å arbeide aktivt med stoffet. Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidler som er brukt. 3.3.3 Sidemål Opplæringen i sidemål i ettårige grunnkurs må ta sikte på å gi elevene saklig kunnskap om den språksituasjon vi har her i landet, og om den rolle dialektene spiller som grunnlag for våre skriftmål. Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f.eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag. Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift. Sidemålet vil være både bokmål og nynorsk. De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra nytte av dette forholdet. Sidemålsundervisningen må ses på som en del av den samlede morsmålsopplæringen. Sett i sammenheng med dialektene, vil sidemålsopplæringen tjene til å klarlegge den betydningen dialektene har som formidler av tanker og følelser for folk flest. Det vil ofte være en sammenheng mellom den personlige språkutvikling hos hvert enkelt menneske og holdninger til språket generelt. Sidemålsundervisningen kan bidra til å skape større innsikt i språk som kommunikasjonsmiddel. 4. ARBEIDSMÅTER 4.1 Arbeidet med faget Læreren må bruke de undervisningsformene og organisasjonsformene som tjener forutsetningene og interessene til elevene best. Sammen med elevene bør læreren legge opp en plan for hvordan undervisningen skal være gjennom hele året. Under denne planleggingen må læreren ha det avgjørende ordet i kraft av sine faglige kvalifikasjoner og pedagogiske erfaringer.
Skann 114 av R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Funn på siden 6

Siter

Læreplanatlas. «R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve), s. 110». Versjon 2026-09-28. /planer/r76/r76-kjernefag-1985-komplett/s/114/