R76 · Kjernefag, vgs · 1974, s. 90 (skann 96)

90 Evalueringen i faget bør raest mulig inngå som en naturlig del av undervisningen, slik at den kan motivere og fremme hele opplæringen. Så langt det er mulig, må prøvene legges slik opp at de ikke i for sterk grad får karakter av reproduksjon av huskestoff. De må også prøve elevenes evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk. Dette må ikke være til hinder for at det også kan gis korte oppgaver som er rene kunnskapsprøver. Sentralt i evalueringen i språkfagene står de fire ferdigheter som alle utgjør hovedmomenter i målet. Følgende kan tjene som rettesnor for den vekt de kan ha innbyrdes ved karaktersettingen: evnen til å forstå det talte språk ca. 20% ferdighet i selv å tale språket " 30% 30% ferdighet i å lese og forstå tekst " 20% evne til å uttrykke seg skriftlig " 30% Det skal her ikke være tale om noen rent mekanisk utregnin av karakteren ut fra disse prosenttall, men de kan gi en viss støtte for den avveiing som må foretas ut fra elevens prestasjoner i de ulike sider av faget. Ved siden av de språklige ferdigheter skal elevene ha tilegnet seg visse kunnskaper gjennom kurset. I de fleste språkkursene i gymnaset vil det være snørsmål om kjennskap til samfunns- og kulturforhold innen vedkommende språkområde, og grensen mellom ferdighet og kunnskap må her i mange tilfeller bli nokså vag. I noen kurs vil det imidlertid være spørsmål om mer spesielle kunnskaper, f. eks. i handelskorrespondanse. Evalueringen av disse kunnskapsmomentene må trekkes inn dels gjennom spesielle prøver, dels som visse moment i de ner allmenne språkprøvene. Ved delt eksamen i faget kan to og to av de ovennevnte ferdigheter slås sammen til henholdsvis muntlig, og skriftlig. Ferdighet i taleforståelse og evne til selv å tale språket utgjør da den muntlige del av faget, mens leseforståelse og evne til å skrive språket utgjør den skriftlige del. I den samlede karakter skal de to hovedsider av faget veie likt.

R76 · Kjernefag, vgs · 1974 s. 90 skann 96

Siter