R76 · Kjernefag, vgs · 1974, s. 85 (skann 91)

85 nå derfor kunne få arbeide i spesialrom eller i studieplasser i bibliotek med de nødvendige hjelpemidler i en del av undervisningstiden. Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for ved siden av fellesstoffet i klassen. Dette forutsetter at slikt supplerende stoff er for hånden til enhver tid. Stoff for ulike interesser kan ellers måtte tas inn ved at arbeidet med fellesstoffet avbrytes for en tid for å gi plass for arbeid med spesialstoff. Differensiering innen klassen vil måtte skje på flere måter: Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme ulike interesser som elevene kan ha f. eks. ut fra yrkesbehov. I språkfagene vil det bli behov for mange tilbud til stofflig differensiering, alt fra ulike emner innen de forskjellige linjer (samfunns faglig, naturfaglig, estetisk) til mer direkte yrkesbetont stoff, f. eks. innen tekniske emner. Ved nivådifferensiering prøver en å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger. I språkfagene vil dette bety at en innen samme klasse kan måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad for ulike grupper av elever i en del av undervisningstiden. Dette forutsetter at en har lærestoff som til en viss grad er lagt til rette for selvstendig arbeid. Ved tempodi f ferensiering søker en å imøtekomme elevenes ulike arbeidsevne eller arbeidstempo. De kan gjøre seg ferdig med et emne på ulik tid og det må da være mulighet for de som arbeider hurtig til å få stoff som kan føre videre enten innen sarrne eller et annet emne. Allerede i begynnerkursene kan en i noen grad ta hensyn til ulike interesser og ulik arbeidskapasitet ved at elever enkeltvis eller i grupper kan få arbeide med forskjellig slag supplerende stoff etter at de har tilegnet seg fellesstoffet. Slikt supplerende materiale kan være graderte lesetekster, muntlig øvingsstoff inntalt på lydband, spesielt AV-materiale etc.

R76 · Kjernefag, vgs · 1974 s. 85 skann 91

Siter