R76 · Kjernefag, vgs · 1974, s. 118 (skann 124)

118 Ordningen av stoffet, bredden i framstillingen, og fordypelsen i emnet bør være bestemt av det forhold at bøkene mer skal være studiebøker enn "lærebøker". Dette forutsetter også at bøkene har et typografisk utstyr og et sak- og emneregister som gjør det lett å finne fram til stoff en har bruk for. Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet. For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement. Den bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart og et fyldig billedmateriale som både bringer elevene i direkte kontakt med den historiske virkelighet og kan brukes som grunnlag for arbeidsoppgaver. Lærebøkene bør også inneholde sammendrag, oversikter, kronologiske tabeller, register 0.1. som letter arbeidet og tilegnelsen av stoffet. Elever som arbeider lett og som er særlig interessert i historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det vil være en naturlig måte å differensiere på. På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det. Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter. Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem i en sammenheng. Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger. De bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering i undervisningen. Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før 1870 (1905 for Nordens vedkommende). Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie. Tiden etter 1918 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner De skal brukes separat i 2. klasse, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket. Ved siden av de kart som kan få plass i lærebøkene, må et historisk atlas høre med til de obligatoriske hjelpemidlene. Det er også

R76 · Kjernefag, vgs · 1974 s. 118 skann 124

Funn på siden 3

Siter