R76 · Kjernefag, vgs · 1974, s. 113 (skann 119)

113 faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer , at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer og at vår kunnskap om fortiden i mange tilfelle bygger på et mangelfullt grunnlag. I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden. Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan. Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet. "Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Velger man temaer, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter. Øst-Europa bør få en relativt større plass enn tidligere. Det globale aspekt må tilgodesees mer ved den synsvinkel en anlegger enn ved mengden av stoff om de ikkeeuropeiske kulturer. Disse må behandles ut fra sine egne forutsetninger, og det må gjøres klart at ethvert folk har sin egenverdi uavhengig av vår europeiske målestokk. Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt. For det 19. og 20. århundre må de ikkeeuropeiske verdensdelers historie få en relativt bred behandling som bakgrunn for begivenhetene i vår egen tid. Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien. Norden kan i enkelte sammenhenger behandles som et hele. Med det timetall en har til rådighet kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg meget godt til selvstendige elevoppgaver .

R76 · Kjernefag, vgs · 1974 s. 113 skann 119

Funn på siden 5

Siter