Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 69 (skann 71)

69 innstilling samfunn og miljø betinger den pedagogiske situasjon. Det som faller lett eller gir godt utbytte i én klasse, går tungt og trått i en annen, og utvalget av stoff må en avpasse etter dette. Både emne og arbeidsmåte må være slik at arbeidet blir både til glede og nytte for barna. Barneforskingen viser at det finnes emner, arbeidsmateriale og virksomhet som interesserer alle barn. Barn elsker å leike, å lage noe, å samle, å være i bevegelse og virksomhet. All undervisning, alt arbeid med barn må ta omsyn til dette, heimstadlæren framfor noe annet fag. Oppgaven er ikke først og fremst den faglige opplæring, men det miljø i skolen der barnet på naturlig måte vokser og utvikles, øver opp sin evne til sansing og bygger opp forestillingslivet. Barnet gir uttrykk for forestillingene sine ved å framstille i forskjellig arbeidsmateriale: leire, sand, papir, kartong, bast, tøi m. m. Det meddeler seg også i tegning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i fortelling. Morsmålet er det fag som høster det rikeste utbytte av heimstadlæren. Barnets fortelling hører sammen med tegningen til de første skoledagers og ukers naturlige meddelingsmidler. Heimstadlærens interessevekkende stoff løser ut barnets levende og freidige muntlige uttrykk. Det varer ikke lenge før enkelte små ord kan tegnes og festes til tegningene. Enkle sambindinger av ord, små setninger blir snart til «stiler» som det skriftlige uttrykk for noe av det barnet ved sin muntlige fortelling har meddelt. Etter hvert «vokser» barnet også på denne måten. Språkutviklingen følger den åndelige utvikling. Heimstadlæren med sine emner og sitt arbeidsmateriale gir språket næring. Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren. Til heimstadlæren hører tegning. Det første emne skolen byr barnet, skal gi høve til tegning. Ikke tegning etter lærerens eller heimens forlegning, men barnets umiddelbare og selvstendige tegning. Den rettes ikke den er barnets naturlige uttrykksmiddel og må godtas slik den er. Barn liker å samle. De samler hilder, steiner, skjell, snilebus, knapper, perler, nøtter, kongler, kastanjer m. m. Derfor får de lov å samle til skolen også, og det bør finnes et rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og fortrolighet er en nødvendig forutsetning for at barnet føler skolen som et godt sted, og en likeså nødvendig forutsetning for at læreren får ©t virkelig kjennskap til den enkelte

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 69 skann 71

Siter