Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 70 (skann 72)

70 og til klassen. Barn er tillitsfulle. Vennlighet og munterhet er likeså nødvendige betingelser for sund sjelelig vekst som solskinn for den gode kroppsutvikling. Barnet er seiv midtpunktet i sin verden. Derfor må det «leve med» for å bli tiltrukket, fanges inn i samføling med emnet som blir behandlet. Læreren har i sin egen framstillingsevne ved fortelling og tegning et verdifullt middel til å gjøre situasjonen levende for barnet. Det «levende ord» har gitt næring til mangt et hungrende barnesinn. En viktig faktor i alt skolens arbeid, i heimstadlæren som i andre fag, er samarbeidet mellom heimene og skolen. Foreldrene bør kjenne læreren, skolens arbeid og hensikten med det. Læreren bør kjenne foreldrene og barnets forhold og miljø i heimen. Først når lærere og foreldre arbeider sammen i tillit og forståelse, kan en nå det beste utbytte av undervisningen. Det er stor skilnad på arbeids- og naturforholdene i de ymse bygder og byer i landet. For opplæringa i heimstadlære er det derfor uråd i enkelthetene å sette opp en plan som høver for alle. Hver bygd og hver by i enkelte høve endog hver skole må ha sin egen plan der det særmerkte for heimstaden kommer med. Selvsagt blir hovedtrekkene i planene ens. Det vanlige er at stoffet ordnes etter årstidene, at stoff og arbeidsmåte retter seg etter alderstrinet og det som vekker barnas interesse, og at en går fra skolen og heimen utover til grannelaget, byen, bygda og fylket. Barnas og de tilhøve som byr seg, kan også føre med seg at det fjernere tas før det nærmeste. En må i heimstadopplæringa være merksam på at arbeidet må fange barnas interesse, og at en ikke må ta med mer enn barna makter. Meget av det stoff som en har for seg i heimstadopplæringa, kommer igjen senere i skolen, og da ofte som ledd i en større sammenheng. Derfor tar en bare med det som på hvert alderstrin har størst interesse for barna uten å streve etter å finne en sammenheng som barna på dette trin har tungt for å skjønne. Opplæringa skal først og fremst ta sikte på å føre barnas utvikling videre, men den skal også gi virkelig kunnskap og danne grunnlaget for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie. Opplæringa i heimstadlære kan en, når det faller naturlig og vekker interesse, knytte til slikt som barna seiv ser og

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 70 skann 72

Siter