Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 178 (skann 180)

178 3. Oppgavestilling og arbeidsstoff. Læreren kan skape et godt arbeidsmiljø og en riktig innstilling til oppgåvene på ymse måter. Almengyldige regler kan en vanskelig gi. En kan hjelpe elevene til større interesse og konsentrasjon ved å nytte det brukbare stoff barna seiv kommer med og ved å vise fram og drøfte barnas løsning av oppgåvene. En får barna til å leve seg inn i oppgåvene på mange måter: Ved samtale, dramatisering - f. eks. ved å la enkelte barn gjøre bevegelser for å vise forskjellige kroppsstillinger, ved å «lage» en situasjon m. v. —, og ved grundige iakttakinger på forhånd. Det kan være heldig å lede barna inn på en oppgave en tid i forveien foråt de skal få høve til å samle stoffet og gjøre iakttakinger. Arbeidsstoffet må bli lagt til rette ved samarbeid mellom lærer og elever. Læreren bør studere barna og lede dem inn på oppgåver som fanger interessen, som passer for alder og utviklingstrin, og som er i samsvar med de forhold barna I'ever under. Bestemte oppgåver på de ymse klassetrin må en rå fra. Mange barn vil gjerne ta en snarvei og tegne etter prospektkort, illustrasjoner, hilder o. 1. Tegninger som blir til på denne måten, er ikke formet av barnet seiv ut fra et indre syn, men er etterlikning av ytre trekk. De vil derfor oftest være uten virkelig verd, og for barnets utvikling kar de liten betydning. På samme måte virker også perspektivregler og annen rettleiing som ikke tar sikte på den indre utvikling. Tegningen må være et produkt av barnets eget åndelige arbeid, og formingen bestemmes både av sjelelige og legemlige faktorer. Tross ufullkommenheten vil gjerne tegninger som barnet former ut fra sine opplevinger, ha en sammenheng og enhet også i den ytre formoppbygning. Tegningens verdi som oppdragelsesmiddel i folkeskolen beror på 1) at der er en intim sammenheng mellom tegningen og barnets egen forestillingsverden, og 2) at barnet gjennom eget arbeid og ved lærerens rettleiing finner fram til de uttrykksmidler som høver for det. Ved veksling av oppgåver og ved omhyggelig å avpasse kravene etter yteevnen motarbeider en hemninger og motløshet hos de barn som er mindre utviklet. Like til utgangen av 5. skoleår bør en legge hovedvekten i tegneopplæringa på forestillingstegning. I det 6. skoleår begynner en varsomt å bruke bunden tegning.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 178 skann 180

Siter