Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 177 (skann 179)

177 svarer til formingstrinet og annet som kommer av tankeløs ettergjøring. En slik tegning mangler formsammenheng. Undervisningen må gi høve til arbeid i så frie former at elevene får bruke sin egen uttrykksmåte og vise hva de makter å forme av opplevinger, iakttakinger, tanker og ideer på de ymse utviklingstrin. Bestemte framstillingsmåter (typer, perspektiv-konstruksjon o. 1.) må en ikke bruke. Opplæringa må også ta sikte på å styrke og oppøve barnas forestillingskraft og billedformende evne, utvikle deres anlegg for skapende arbeid og øve opp deres form- og fargekjensle. Dette oppnår en bl. a. ved at barna stadig får høve til sammenlikning, til å komme med merknader og forslag til oppgåver osv. Tegningen blir på denne måten et almendannende fag som også skal få betydning for barnas forhold til kunstneriske og kulturelle verdier. Museumsbesøk er nyttige for tegneundervisningen. 2. Teknikk. Læreren må gi rettleiing i bruk av formålstjenlig materiale og redskaper, som blyant, tørr og våt farge, farget papir, enkle trykkteknikker, redispenn o. 1. Han må kunne avgjøre materialets betydning for å løse oppgåvene, f. eks. hvilke oppgåver som best lar seg utføre med eller uten farge, fargelagt tegning, tegning uten farger, farget papir som hjelp til utvikling av fargesansen, bruk av penn (motarbeider bl. a. misbruk av viskelær) osv. Ikke alle barn kan klare bruket av alle disse hjelpemidler. Læreren må derfor kunne avgjøre hva som høver best for de enkelte barn ved løsningen av de ymse oppgåver. En bør skifte format på tegnepapiret. Av og til bør det tegnes også i større format, f. eks. ved fellesoppgåver. En bør også bruke tonet papir. Barna må etter hvert lære å utnytte tegneflaten (papiret) og lære å plasere tegningen i forhold til formatet. Dette fører en videre i den anvendte tegningen med oppgåver av ornamental karakter. Eks.: Skrift og utstyr i og utenpå arbeidsbøker, plakater, dekor i sløyd og handarbeid. Ved dekorens plasering må en ta omsyn til flatens oppdeling og utfylling. Eksempler har vi i god norsk folkekunst og det beste av brukskunsten i nåtida. Av tekniske hjelpemidler kan en nevne: Vannfarger, dekkende vannfarger, fargestiften Klisterfarge. (Anilinfarge som er oppløselig i vann utrørt i klister som er laget av arabin, potetmel, dekstrin e. 1.). Trykkteknikk: Å skjære klisjéer i linoleum, potet, gummi eller kartong og trykke med sverte. Av verktøy kan en nevne Ti f. nr. 1, 3 og 5. Til skrift og tegning kan en bruke redispenn i forskjellig tykkelse fra i mm. 12 Normalplan for byfolkeskolen

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 177 skann 179

Siter