Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 176 (skann 178)

176 kjensle osv. En kan derfor nå bare skjønnsmessig og forsøksvis stille opp minstekrav for det frie formende arbeid i tegning. 1. Forestilling stegning. Undervisningen skal ha utviklet barnas evne til billedmessig, anskuelig forming i samsvar med deres anlegg. Elevene skal enkelt, klart og med naturlig formsammenheng 1 etter forestillingen kunne uttrykke et stoff de er interesserte i og fortrolige med. Ved høvelige oppgåver og bruk av ymse slag materiale skal de ha lært de enkleste prinsipper for en harmonisk flateoppdeling, oppøvd sin tekniske dyktighet og øket sin sans for riktig bruk av hjnlpemidlene og materialene («materialkjensle») slik at de bruker de tekniske hjelpemidler. (blyant, farge, tusj, kull, farget papir, linoleum) på en reinslig og formålstjenlig måte. (Se rettleiing og arbeidsplan for klassene.) 2. Av tegning (bunden tegning). Elevene skal ved tegning kunne gjøre rede for vesentlige linjer, forhold og farger ved ting de ser eller har sett, og som har en enkel, klar og lettfattelig form. 3. Fagtegning (tegning i samband med andre skolefag). I samband med andre fag (morsmål, geografi, naturfag, sløyd, handarbeid osv.) skal elevene kunne nytte tegning til klargjøring og innprenting, som illustrasjon, som enkle utkast, arbeidsskisse, fargeforslag o. 1. (Skissering i arbeidsbøker, på veggtavle, tegning under og etter museumsbesøk, før og etter skolefilm, under utflukter og etter, skisser av forsøk i naturfag, tegning av flater og stereometriske legemer i samband med regning m. v.) ili. Rettleiing. 1. Undervisningsgrunnlag. Den frie formingen er grunnlaget både for undervisningen i tegning og bruket av tegning i samband med andre fag i skolen. Denne forming er uttrykk for de forestillingsbilder barna har dannet seg ved synsinntrykk og andre sanseopplevinger. Denne tegning kalles i planen forestillingstegning . Undervisningen forutsetter innsikt i det psykologiske grunnlag for billedforming hos barn, og kunnskap om de ymse utviklingstrin i barnetegning. Læreren må kunne avgjøre om formingen er klar, og om det er enhet og sammenheng i tegningen. Lar en et barn helt eller delvis kopiere tegninger, blir ikke tegningen formet, d. v. s. den springer ikke ut av egen tankegang og er ikke et ekte uttrykk for hva barnet kan makte. I slike tegninger vil en oftest finne en blanding av trekk som 1 Se Rettleiing.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 176 skann 178

Siter