Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 171 (skann 173)

171 forholdet mellom over-, under- og middellengder, avstanden mellom bokstavene, bokstavhellingen osv.) Hvis en bruker linjesystem, bør dette i begynnelsen være tredelt i forholdet 5 mm : 5 mm : 5 mm, senere med noe mindre linjeavstand, f. eks. 4 mm : 4 mm : 4 mm. Allerede fra 3. klasse av bør en da gå over til blad og bøker med én linje. Seiv om en bruker linjesystem i skolen, bør i hvert fall alle de elever som etter lærerens mening vil klare å skrive uten linjer, få høve til det, men alle elever skal få noen øving i å skrive både med enkeltlinjer og uten linjer før de går ut av skolens avgangsklasse. I de øverste klasser bør en la elevene øve seg i å øke skriftstørrelsen (overskrifter, adresser, meldinger) eller minske den (skriftstørrelse som svarer til linjesystemet på postanvisninger e.1.). Skriftformer. Skriftformene må være lette å oppfatte for barn og lette å lære. De må derfor være så enkle og klare som mulig. I begynnelsen høver den såkalte steinskrift (antikva store trykkbokstaver) eller de små trykkbokstaver bra. Senere går en over til den vanlige skriveskrift. En slik framgangsmåte vil bl. a. øke barnas interesse for skrivingen, og gir godt høve til selvvirksomhet og utviklende arbeid. Har en ikke tilstrekkelig tid, må en innskrenke eller sløyfe arbeidet med de skriftformer som her er nevnt som begynnerskrift. Til grunn for opplæringa legger læreren skriftformer (grunnformer) som må fylle de krav som er nevnt foran. Når sa barnet har tilegnet seg de faste grunnformer, må læreren gi det en viss frihet. Elevene vil så etter hvert ved lærerens rettleiing sette sitt personlige preg på skriftformene. Skrivehefter med forskrifter kan ikke tilrådes. De fører lett til en mekanisk og pedantisk etterlikning. Det bør ikke bli tale om en varig og slavisk avhengighet av bestemte forskrifter slik som det var i den gamle skriveopplæringa. Ikke bare når det gjelder bokstavformene og sel ve skriften er det viktig å fremme elevenes skjønnhetssans, men også når det gjelder å plasere teksten på bladet og papiret slik at helhetsinntrykket blir så vakkert som mulig. Også her må eleven få mest mulig frihet under lærerens rettleiing. Selve opplæringa. Før en tar til med sel ve skriveopplæringa, bør elevenes muskulatur i arm, band og fingrer

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 171 skann 173

Siter