Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 151 (skann 153)

151 g. Øving i tallregning. Elevene må på alle klassetrin få tilstrekkelig øving i tallregning d. e. regning av oppstilte stykker eller stykker hvor oppstillingen ingen vanskelighet volder. Dette er helt nødvendig for at de skal kunne greie å regne oppgåver fra dagliglivet. En god regel er det å bruke 4 —5 min. i begynnelsen av de fleste regnetimer til slik øving muntlig eller skriftlig. Særlig må en legge vekt på øving med små tall. Når noe nytt er gjennomarbeidd, og elevene ved en skriftlig prøve eller på annen måte har vist at de forstår det nye, tar en til med øvingen, men heller ikke før. Begynner en å øve for tidlig, blir det mange feil, og elever som har misforstått et eller annet, kan komme til å øve inn en gal framgangsmåte som det er vanskelig å få rettet på senere. De fleste feil hører til bestemte slag som ofte kommer igjen. l De feil som er hyppigst, bør en være særlig merksam på og prøve å motarbeide allerede første gang en gjennomgår stoffet. Øvingen må, så langt råd er, svare til vanskeligheten av stoffet. Å drive med unødig øving er å sløse med barnas tid og arbeidskraft. Det vanskeligste må en arbeide mest med, og en må ikke her følge slike regnebøker og regnehefter hvor mengden av de ymse slag oppgåver ikke er i noe rimelig samsvar med vanskeligheten, men synes å være ført opp rent tilfeldig 2 Ved øving kan en bruke ymse slag hjelpemidler. Læreren kan skrive oppgåvene på veggtavla, han kan lage tabeller av ymse slag så store at hele klassen kan se oppgåvene. En kan også bruke høvelige øvingshefter hvor bl. a. stoffets mengde og art mest mulig er avpasset etter vanskeligheten, og hvor det ikke er oppgåver som lett leder til tankeløs regning. Til innprenting av de elementære tallkombinasjoner 3 som er gmnnleggende for all regning i skolen - kan barna 1 Ved noen amerikanske undersøkinger har det f. eks. vist seg at i addisjon skyldtes 25 pst. av feilene at elevene ikke kunne selve tallkornbinasjonene (addisjonstabellen). I subtraksjon hadde 40 pst. av feilene sammenheng med „låneoperasjonene“, og særlige vanskeligheter med 0 var årsak til ca. 20 pst. av alle feil. I multiplikasjon skyldtes ca. 50 pst. av feilene mangelfull læring av de fundamentale regneprosesser (tabellen), og noe liknende var tilfelle med divisjon. Divisjon viser seg ellers å være en meget vanskelig regningsart. For å være dyktig i divisjon, må en også være sikker i multiplikasjon og subtraksjon. Det gjelder derfor ikke å begynne for tidlig med divisjon. 2 En amerikansk undersøking av 6 av de mest brukte regnebøker viste f. eks. at lettere tallkombinasjoner ofte var ført opp flere ganger enn de tyngre: 8 j-3 var oppført 5 ganger, 5 -f- 5 109 ganger, 7 7 var oppført 8 ganger, 1 1 293 ganger, 81 : 9 4 ganger, 25 ; 5 33 ganger osv. (Se R.) 3 Addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og divisjonstabellene.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 151 skann 153

Siter