Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 148 (skann 150)

148 Noen eksempler på slike oppgåver; a) Spørsmålet (eller spørsmålene) i oppgaven er sløyfet, men ellers er oppgaven vanlige regneoppgaver: En mann kjøper brød for kr. 2,50, sukker for kr. 1,60, tøy for kr. 30,80, fisk for kr. 4,30, et par sko for kr. 17,50, ved og kull for kr. 15,50. Han leverer en 100-kroneseddel. Elevene kan her stille flere spørsmål og gi svar på dem: Hvor mye kjøper mannen mat for? Tøy og sko? Hvor mye i alt? Hvor mye fikk han igjen på 100-kroneseddelen? b) Spørsmålet (eller spørsmålene) i oppgaven er sløyfet. Elevene må seiv skaffe noen av de nødvendige tall før de kan regne oppgaven. Eks; Mor kjøper \ kg meierismør å kr. . . . pr. kg og J kg kaffe å kr, . . . pr. kg. Hun leverer en 10-kroneseddel. c) Elevene må seiv skaffe alle opplysninger som er nødvendige. Eks.; 1) Mor baker brød. 2) Vi tar en skoletur. 3) Hvad koster det å tapetsere dagligstuen heime. 4) Astrid syr kjolen sin seiv osv. Når elevene skal arbeide med slike oppgåver, må de mest mulig seiv finne slike problemer som høver, og de må finne tall som er riktige —d. e. tall som er hentet fra det daglige liv. Her får elevene rikt høve til selvstendig virksomhet, og når de først er kommet riktig i vei, vil det ikke mangle på forslag til oppgåver. Det er fullt opp av emner fra livet i heimene, på skolen, fra erhvervslivets ymse områder osv. Forslagene vil bli forskjellige alt etter forholdene på de ymse isteder. Også de forskjellige årstider og hendinger vil sette sitt preg på forslagene; Høsten vil især på landet bringe tankene hen på beregninger som gjelder avling av korn, poteter, frukt osv. Om vinteren ligger det nær i skogbrukstrakter å ta oppgåver som har med tømmerhugst og tømmerkjøring å gjøre osv. Også tilfeldige hendinger gir stoff; Det skal f. eks. være et idrettsstevne i nærheten tallet på deltakere, prestasjoner m. v. Det står i avisene om en ildebrann assuranse, økonomisk skade. Også fra opplæringa i de ymse skolefag vil elevene finne et stort materiale til oppgåver, eller de velger oppgåver fra livet ellers på skolen; Vekt og høgd på elevene i klassen, en skoletur, skolesparekassen osv. Arbeidsoppgåver kan en ta som klasseoppgaver, selvstendige gruppeoppgaver eller som enkeltmannsoppgaver alt etter som det høver. Ved klasseoppgaver er hele klassen optatl med en og samme arbeidsoppgåve. En deler arbeidet mellom forskjellige grupper i klassen, og til slutt sammenstiller og sammenarbeider en resultatene til en samlet løsning av oppgaven. En selvstendig gruppeoppgave er det bare en enkelt elevgruppe i klassen som arbeider med. De forskjellige arbeidsgrupper

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 148 skann 150

Siter