Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 147 (skann 149)

147 Det meste av slikt arbeid blir ofte lagt slik an at det i hovedsaken bare blir ettergjøring ikke bare i begynnelsen, men også senere uten å gi høve til noe selvstendigere arbeid for elevene. Men skal arbeidet få størst mulig betydning for elevenes utvikling, må en legge det slik an at det stiller rimelige krav til elevenes evne til å tenke og til å greie problemene mest mulig ved egen hjelp når de har lært framgangsmåtene. Å tegne opp en grafisk framstilling eller linjere opp et skjema i arbeidsbøkene etter en fortegning, å føre inn i arbeidsbøkene enkle regnskaper etter et rubrikksystem som er ,satt opp på veggtavla e. 1., er nok nødvendig og nyttig til å begynne med, men det er vesentlig bare ettergjøring. Først når elevene seiv skal prøve å lage en grafisk framstilling av en enkel tabell, og gi en oversiktlig framstilling ved å finne en høvelig skjematisk form, eller å stille opp et enkelt regnskap osv., kreves det selvstendigere arbeid. Å regne oppstilte oppgåver og oppgåver bvor regnemåten er gitt (f. eks.: Legg sammen 4,5 m, 6,7 m osv.), krever ikke noe nevneverdig selvstendig tankearbeid når en har lært regnemåten. De vanlige praktiske (anvendte) oppgåver 1 (problemoppgaver eller tekstoppgaver som de også blir kalt) kan stille meget forskjellige krav til elevenes evne til selvstendig tankearbeid. Men også her kan arbeidet i stor grad bli ettergjøring og tankeløs «regelregning», og det vil lett kunne gå slik hvis en år etter år til avgangsprøven gir oppgåver av noenlunde samme slag. Det frister nemlig til å legge et urimelig stort arbeid på å greie nettopp det slag oppgåver som vanlig blir gitt til avgangsprøven, uten at det blir tid til noe mer allsidig og selvstendig arbeid for elevene. En kan dele de praktiske oppgåver i to grupper etter den frihet de gir elevene høve til når de skal arbeide med oppgåvene : 1) Oppgåver hvor både spørsmålene og de opplysninger som er nødvendige for å kunne regne oppgåvene, er gitt eller forutsatt kjent. Til denne gruppe hører alle vanlige praktiske regneoppgaver. Her har elevene ingen frihet til seiv å stille spørsmål eller til seiv å skaffe til veie de opplysninger som kreves for å løse oppgåvene. 2) Oppgåver hvor elevene seiv stiller spørsmålene og samler det nødvendige materiale eller hvor de iallfall gjør en av delene (egentlige arbeidsoppgåver). 1 Oppgåver av dette slaget blir i det følgende bare kalt praktiske oppgåver.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 147 skann 149

Siter