Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 146 (skann 148)

146 symboler): Papirlapper kan bety peng er, tegninger av ting kan bety selve tingene osv. Litt etter litt og med varsomhet stiller en så krav til elevenes evne til å greie arbeidet uten slike anskuelsesmidler, idet en stadig vender tilbake til det konkrete og anskuelige når det er nødvendig. På alle klassetrin må en gjøre tallene og regningen anskuelig også på ymse andre måter alt etter som det best høver: En bruker tegning og grafisk framstilling (både lærer og elever). En kan på ymse måter sammenlikne kjente størrelser med de størrelser en vil lære barna å kjenne, f. eks. ved å vise hvor stor del den ene størrelse utgjør av den andre (hvor mange pst. det ene tall utgjør av det andre osv.), hvor stor differansen er mellom størrelsene osv. alt etter som det best høver. En sammenlikner kjente avstander, høgder, flater og rom med mindre kjente eller ukjente. Særlig vanskelig er det å gjøre pengeverdier anskuelige især når det gjelder større tall. For å gi elevene forestillinger om verdien av penger, kan en etter hvert forklare dem hva en kan få for bestemte pengebeløp som de har en klar forestilling om, hva en f. eks. kan få av ymse slag matvarer, klær osv. for et bestemt antall kroner. Meget store beløp kan en også gi elevene en forestilling om ved å regne ut hvor lang tid det ville gå med til å telle beløpet hvis en talte en og en krone om gangen. På liknende måte kan vi anskueliggjøre store avstander ved f. eks. å regne ut hvor lang tid et hurtigtog eller en flygemaskin ville bruke for å tilbakelegge avstanden osv. c. Arbeidsskoleprinsippet. Opplæringa må en drive slik at elevene får høve til mest mulig selvstendig arbeid avpasset etter barnas anlegg og evner for faget. Især i begynnerundervisningen må elevene bl. a. få oppgåver som krever handling (bevegelse). Samtidig som de teller og regner, må de derfor også være i virksomhet med hendene. De må få flytte på pinner og brikker og andre ting, operere med tallbilder osv. Barna må også få tegne, klippe og modellere til støtte for regneopplæringa. Især i de første skoleår er høvelige leiker og spill meget nyttige i regneopplæringa og gir godt høve til selvvirksomhet. Allerede tidlig må elevene få øving i å måle og veie. Især i de høgre klasser må de også få litt øving i grafisk framstilling og annen tegning som er til hjelp når de skal greie ut om de ymse problemer. Likeså må de få litt øving i å fylle ut ymse slag blanketter og skjemaer fra det daglige liv.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 146 skann 148

Siter