Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 145 (skann 147)

145 blir ordentlig forstått og tilegnet. Særlig gjelder dette de praktiske oppgåver. Stoffet bør en især for de yngre elever først og fremst velge fra områder som barna naturlig interesserer seg for og har noe kjennskap til fra leik og arbeid heime, på skolen og ellers. Seinere må en også hente stoff fra områder som elevene får kunnskaper om i undervisningen, ved lesing i bøker og blad eller som de på annen måte har skal fet seg nødvendig kjennskap til. Litt etter hvert utvider en sakområdet og tar med høvelige oppgåver fra de viktigste områder av livet i samfunnet: Fra arbeidslivet blir det stoff som gjelder handverk og industri, handel og skipsfart, jordbruk og skogbruk, fiske osv., idet en legger særlig vekt på det som best høver for hvert alderstrin og sted. Likeså tar en med stoff fra andre viktige områder av livet i samfunnet, stoff som gjelder samfunnsspørsmål av ymse slag: Befolkningsspørsmål (folketall, fødsler, sykdom, dødelighet m. v.), arbeid og arbeidsløshet, stoff fra den kommunale husholdning (skatteligning, kommunebudsjett osv.), utfylling av ymse skjemaer fra det daglige liv, oppgåver i å lese lettere tabell er fra den offentlige statistikk (f. eks. tabeller i almanakken) osv. Forholdene i vårt land er meget forskjellige, og det er ikke mulig å lage oppgåver som passer like godt for alle deler av landet. Ved siden av oppgåver (stoff) som kan være felles for elevene ved alle skoler, må en også skaffe oppgåver som svarer til de særlige lokale forhold. Dette gjelder f. eks. oppgåver fra arbeidslivet: I kystdistrikter f. eks. høver det godt å hente stoff fra fiskerinæringen, i skogbygder fra skogdriften osv. 3. Arbeidsmåten. a. Elevene må få tid til å lære én ting om gangen uten opphoping av flere vanskeligheter på kort tid. Den monografiske metode, som bl. a. krever at en skal begynne med alle 4 regningsarter, er således ikke å anbefale. En slik framgangsmåte fører lett til forvirring og usikkerhet. b) Opplæringa især for de yngre elever må være anskuelig og helst slik at elevene får bruk for flere sanser samtidig (syn, berøring, bevegelse, hørsel). Til å begynne med teller og regner en med ting som hvert barn har og kan ta i og flytte på når det teller og regner: knapper, pinner, nøtter, brikker, tallbilder osv. Senere lar en tingene bety ymse slag gjenstander (regne- 10 Normalplan for by folkeskolen.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 145 skann 147

Siter