Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 144 (skann 146)

144 meget stor. Gjennomsnittlig var den dårligste prestasjon bare 12—15 pst. av den beste 1 . At skilnaden kan være svært stor, vet også enhver lærer som har arbeidd en tid i skolen. Dette viser at en ikke kan kreve det samme av alle klasser og av alle elevene i en og samme klasse. Det kan være mange årsaker til skilnaden, men at evner og anlegg er en meget viktig årsak, det viser bl. a. skilnaden i en og samme klasse hvor elevene får noenlunde samme undervisning. Én må prøve å finne en slik ordning at de enkelte elever så langt råd er får en opplæring som best mulig svarer til hva de kan greie. En kan da gå fram på ymse måter alt etter som det best høver: 1) En kan gi opplæring i stoff som er felles for hele klassen, og så sørge for individuell rettleiing og øving. 2) En kan dele elevene i klassen i grupper etter deres dyktighet i faget og stille ulike krav til de forskjellige grupper. Ved siden av dette gruppearbeid kan en la enkelte elever som er særlig flinke, eller som står særlig meget tilbake, få arbeid som best mulig høver for dem osv. 2. Stoffet (oppgåvene). Stoffet må være avpasset etter elevenes anlegg og evner i regning. Det bør hverken være for lett eller for vanskelig. Det siste har gjerne vært en alminnelig feil. Det er liten eller ingen nytte i å arbeide med et stoff som er for vanskelig for barna. Arbeid med slikt stoff er ikke egnet til å utvikle elevenes evner og dyktighet i regning, men tvertimot vil det kunne gjøre elevene motløse og ta fra dem interessen og arbeidslysten. 2 Elevene bør mest mulig ved passende anstrengelse klare oppgåvene vesentlig ved egen hjelp. Må læreren til stadighet gi hjelp ved arbeidet, er oppgåvene i alminnelighet for vanskelige. Forutsetningen er naturligvis at elevene har eller kan skaffe seg de kunnskaper som er nødvendige for å klare arbeidet. Elevene må heller ikke få for mye stoff (for mange oppgåver) å arbeide med~ Det er ikke først og fremst mengden av oppgåver det kommer an på i regning, men at stoffet 1 Arbeidsmåten i folkeskolen, Regning , Gyldendal Norsk Forlag, 1930. Der det senere er vist til dette arbeid, er det bare kalt R. 2 Særlig de elever som har svært tungt for regning, må en passe på å gi lette oppgåver. De må få arbeide med oppgåver de kan greie, seiv om de bare kan komme igjennom en mindre del av pensum.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 144 skann 146

Siter