Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 12 (skann 14)

12 Elevene er også ulike i meget annet enn evner og anlegg for skolearbeidet: Ett barn er nærtakende et annet er mer robust, ett er seint og tregt et annet livlig og virksomt, ett er tungt av sinn og ofte misnøyd et har et lyst og lett sinn og er i regelen glad og tilfreds, ett har vanskelig for å rette seg etter reglene for god oppførsel et annet har ingen slike vansker, ett barn har lett for å komme ut av det med kameratene et annet kommer ofte på kant med andre barn i klassen osv. Å behandle alle disse barn likt og kreve det samme av alle,, ville være like så uriktig som om en læge f. eks, brukte de samme hjelperåder mot alle slag sykdommer. Foråt læreren skal kunne gi alle disse ulike barn den hjelp og rettleiing de trenger, slik at resultatet av skolens arbeid kan bli godt, må han så langt råd er, lære å kjenne de enkelte barn og de forhold de lever m\der. En god regel er det alltid når det er noe i veien med et barn ■ —■ å prøve å finne årsakene til barnets oppførsel og åtferd i det hele: Hva er årsaken til at heimearbeidet blir dårlig gjort? Er det dårlige evner, dårlige boligforhold, uro og uorden osv.? Hva er årsaken til at et barn ofte er mismodig og nedtrykt, at det oppfører seg dårlig mot kameratene, at det møter for seint på skolen osv.? Først når årsakene er funnet, kan en ha noe håp om å finne de rette botemidler. En nødvendig hjelp for læreren i arbeidet hans kan han finne i den pedagogiske og psykologiske litteratur som handler om barnets utvikling, oppdragelse og opplæring, og derfor bør det ved enhver skole finnes et godt utvalg av slik litteratur. En hjelp til å få noe kjennskap til barnet vil det også være å prøve det med standardiserte evneprøver og skolemodenhetsprøver (individuell prøving). Men dette tar forholdsvis lang tid og krever også særlig kyndighet. Derfor vil f. t. en slik undersøking bare kunne gjøres i enkelte tilfelle. Som en forhåndsorientering kan det være nyttig å bruke standardiserte gruppeprøver, men både de individuelle prøver og gruppeprøvene kan enda bare være til noen rettleiing for skolen ved siden av annen kunnskap som en skaffer seg om barna intet mer. 1 Et nøyere kjennskap til elevene får en ved å studere dem i deres arbeid og ferd ellers ved skolen. Viktig er det å legge merke til hvorledes barna tilpasser seg etter de nye forhold: Hvorledes de finner seg til rette i klassen sammen med kameratene, hvorledes de ter seg i leik og arbeid, hva de snakker 1 Dette er det nødvendig her å gjøre særskilt merksam på, da mindre kyndige ofle er tilbøyelige til å tillegge slike prøver en betydning som det ikke er meningen at de skal ha og som de heller ikke har.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 12 skann 14

Siter