Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 11 (skann 13)

11 V. Skilnaden på klasser og på eSever. Både klassene og de enkelte elever i en og samme klasse er meget forskjellige når det gjelder evner i alminnelighet og evner og anlegg for de ymse skolefag. Ved evneprøving av et større antall elever 1 ved begynnelsen av 1. klasse i en by skole viste det seg at den gjennomsnittlige intelligenskvotient (IQ) for den klasse som stod dårligst, var bare ca. 76 pst. av den gjennomsnittlige IQ for den beste klasse, og skilnaden mellom elevene i en og samme klasse var enda meget større. Således utgjorde lågeste IQ i en klasse bare 53 pst. av høgste, i en annen klasse var det tilsvarende tall 42 osv. Ved prøving av et større antall elever i orienteringsfagene 2 (historie, geografi og naturfag), kristendomskunnskap og i norsk og regning 3 viste det seg at skilnaden på beste og dårligste klasse var enda mye større enn ved evneprøvingen. For regning var således prestasjonen for de dårligste klasser bare 12—15 pst. av prestasjonen for de beste, og skilnaden mellom prestasjonene for de beste og dårligste elever i en og samme klasse var i regelen også svært stor. Disse undersøkinger sammen med de erfaringer som en stadig gjør i skolen, lærer oss bl. a.: 1) At en ikke må kreve det samme av alle klasser og alle elever i klassen , men avpasse kravet etter hva de ymse klasser og elever kan greie, og 2) at en ikke må dømme om arbeidet i en klasse bare ved å se resultatet av en del prøver i fagene uten å ha kjennskap til elevenes evner og deres forutsetning er ellers for arbeidet i skolen. Målet for opplæringa er ikke å hjelpe elever med ulike evner og anlegg til å bli like dyktige i skolearbeidet, men å gi elevene ei opplæring som er i best mulig samsvar med deres evner og anlegg. 81. a. av omsyn til den skilnad som er nevnt her, er det i mange høve heldig å dele elevene i klassen i grupper som får forskjellige oppgåver å arbeide med alt etter deres evner og interesser. En slik gruppe lar en da arbeide på egen hånd, mens læreren tar seg av den gruppe som i øyeblikket mest trenger hjelp. En slik gruppeundervisning kan det særlig bli bruk for i regning og norsk, men også i andre fag. 1 Evnemåling i folkeskolens 1. klasse, utgitt av Komitéen for pedagogisk tbrskning, Gyldendal Norsk Forlag, 1937. 2 Se U. P. 8 Hans Berger sen; Mor smålsoplcer ingen, B. Ribsskog : Regning, begge på Gyldendal Norsk Forlag.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 11 skann 13

Siter