Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 118 (skann 120)

118 brukes på bekostning av selve naturgjenstandene. De bilder en bruker, må holde mål, vitenskapelig og kunstnerisk. Til veggbildene må en bl. a. stille følgende krav: De må være store nok, så de kan ses av heile klassen. De må være tydelige og klare, så en kan se alle viktige enkeltheter. En kan bruke bilder til innprenting og repetisjon av det stoff som allerede er gjennomgått, en kan bruke bilder i tilslutning til framvising av naturgjenstander som er for små til at en kan se enkelthetene ordentlig osv. Ved siden av alminnelige bilder bruker en balloptikonbilder. De er lettere å oppbevare og er billigere. Biologisk film kan være til stor nytte i undervisningen. Tegninger på veggtavla med hvitt kritt og fargekritt gjør ofte utmerket tjeneste som anskuelsesmiddel, og bør brukes mye. En skal ikke tegne alt, men bare det viktigste og det typiske, Tegningen skal være skjematisk, slik at en lett ser det som en skal legge merke til. En kan tegne slikt som bladformer, blomster, det indre av øyet hos mennesket, blodomløpet hos ymse dyr osv. Ikke bare læreren, men også elevene må få tegne på tavla. Også grafisk framstilling kan være på sin plass, f. eks. når det gjelder å vise størrelse og mengde (forholdet mellem tallet på hvite og røde blodlegemer i en viss mengde blod, tuberkulosen som dødsårsak i de ymse landsdeler og land osv.). Lupe; Skolen bør ha klassesett av luper, så elevene kan få hver sin når de har bruk for det på skolen og ellers. Mikroskopet. Det kan ikke bli tale om noen virkelig mikroskopering i folkeskolen, men hver skole bør ha et par mikroskoper, så elevene før de går ut av skolen, kan få se en del ting i mikroskopet. De vil da få en liten anelse om at det vi kan se med bare øynene, er en meget begrenset del av tilværet, og at mikroskopet har åpnet en ny verden for menneskene. I mikroskopet kan en f. eks. vise fram: 1) Livet i en vassdråpe, f. eks. urdyr, alger. 2) Bygning hos plantene, f. eks. cellen, spalteåpninger, tverrsnitt av et blad, brennhår hos brennenesle, stivelseskorn i poteter og korn. 3) Fra helselæren: preparater av hudens bygning, tynntarm (tarmtotter) osv. Når elevene ser i mikroskopet, bør en passe på at det er tilstrekkelig lyst, og at en ikke bruker for sterk forstørring. Mens de enkelte elever er fremme og ser, bør de andre være opptatt f, eks. med å tegne det mikroskopiske billede som læreren på forhånd har tegnet opp på veggtavla. Etter åha sett seiv, korrigerer så hver elev tegningen. En bør ikke vise fram for mange mikroskopiske preparater i en og samme time.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 118 skann 120

Siter