Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 116 (skann 118)

116 "ende vis som terrarier, eller en kan bruke f. eks. et sylteelass. Pa bunnen legger en fuktig mose. Oppe i disse kasser eller glass legger en sa egg eller larver av insektene sammen med næringsplanter som en na og da bytter med nye. En bør velge insekter hvis utneslensommerefu|l PUPP 6 ® inSekt ikke tar f ° r lang tid ‘ Eks - F uglebrett ved skolevinduene. Alle de ting som er nevnt her, trenger tilsyn og stell. Noe kan de er 0 i S o e rden Vene gJØr6 ’ men læreren må Så å Si dag!ig passe på at alt Planter i skolen. Blomsterpotter og kasser med ymse slag planter som kan triyes inne, bør finnes på enhver skole. Pa denne måten kan barna lære å kjenne de ymse planteslag og hva de trenger: Enfrøbladede og tofrøbladede, heimhge og fremmede, planter som trenger mye fuktighet og planter som må ha tørr jord, løkplanter osv. Elevene°kan pa denne måte også studere skadedyr (bladlus, larver av kålsommerfugl o. a.) og sykdommer på planten (eks. sopp, meldugg osv.). Den levende plante er det viktig,ste anskuelsesmiddel i den botaniske klasseundervisning. Når det gjelder ugrasplanter eller andre planter som det fins mye av (eks. då, vassarv, timotei, kløver, løvetann, vinterkarse, hvitveis), bør alltid hver elev få en hel plante. Når det derimot gjelder ymse nytteplanter (eks. erter, bønner, potetplanter), eller sjeldnere planter (eks. gullstjerne), bør det være nok med enkelte planter og plantedeler som læreren seiv skaffer, foråt elevene ikke i sin iver skal gjøre skade. Ved innsamling av planter må læreren alltid innprente elevene å fare varsomt fram, så de ikke gjør noen skade. Elevene skal ikke bare flyktig beskrive plantene, men de skal også føle på dem, og bruke lukt og smak (ikke giftige planterh foråt kjennskapet skal bli mest mulig allsidig. Elevene må av og til få tegne det de ser. Da blir de nødt til å se nøyaktigere. Tegningen støtter dessuten minnet. For s øk med levende planter og dyr skal særlig vise elevene de viktigste livsytringer. Det kan bare bli spørsmål om noen meget enkle forsøk. Her nevner en noen eksempler (,se ellers arbeidsplanen for de ymse klasser). Forsøk i botanikk: Spiringsforsøk med korn, skolmfrukter, nøtter og poteter for å vise opptakingen av vann, oppsvulmingen, påvising av omlagingen av stivelse til sukker. Ernæringsforsøk med ymse jordslag: sand, myrjord, moldjord osv. (forsøk med karse, sennep, små frø). Assimilasjonsforsøk. Stivelse i blad. Vannets stigning i en stengel, fordunsting

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 116 skann 118

Siter