Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 115 (skann 117)

115 4) En tar hvilepauser, leik og sang innimellom arbeidet. 5) Elevene tar med hefter til notater, skisser og tegninger. Læreren tar med en in sekt hov og hov til å fange vassdyr med, beholdere til oppbevaring av dyr og planter m. v. 6) Materialet fra turen bearheider en i skolen så snart som mulig etter turen, og fører det inn i arbeidsboka. b. Undervisningshage og skolehage. Ved hver skole burde det være et lite jordstykke hvor det fins en del av de planter som elevene skal lære å kjenne. Likeså bør en nytte ut skolehagpne i biologiundervisningen. Der er det godt høve til å studere plante- og dyrelivet, samtidig som elevene får praktisk arbeid. c. Undervisningen i skolen. Også i denne undervisning må elevene mest mulig få undersøke levende materiale. Derfor må læreren så langt råd er, sørge for å skaffe slikt. En kan f. eks. få materiale fra skolehagen, gartnerier, fiskere og fiskeforretninger osv. Elevene kan også ta med seg bestemte ting: planter, insekter og annet. De som er særlig interessert, tar vel også med ting som de tilfellig har fått fatt på, og som kan gi høve til en virkningsfull «leilighetsundervisning». Selvsagt må alt dette gjøres slik at det ikke blir gjort noen skade. Når en har levende dyr, må en selvfølgelig unngå dyreplageri. Lågere dyr av ymse slag holder en best i kortere og lengre tid i akvarier, terrarier, insektkasser e. 1. Akvar i e r. Som akvarium kan en bruke et større glasskar, eller en kasse, hvor rammen er av jern eller tre, veggene av glass (helst speilglass) og bunnen av et sterkere glass (trådglass). Bunnen dekker en med et 2 —3 cm tykt lag av jord med godt utvasket sand oppå, og så planter en ut vannplanter, som skal sørge for surstoffproduksjon (vannpest). En må ikke ha for mange og for store vassdyr oppe i akvariet, heller ikke «rovdyr», men mindre fisker som karusser, stingsild, enkelte sniler, små krepsdyr, salamandrer om våren. Foruten et slikt akvarium som kan forestille et helt livssamfund, kan en ha mindre vannbeholdere, hvor en kan studere enkelte dyrearter, f. eks. glass med billelarver, øyenstikkerlarver, vårfluelarver, voksne vannkalver. En kan også iaktta utviklingen av froskeegg i en slik beholder. Ofte kan en legge et akvarium ut i det fri ved å lage en liten dam i nærheten av skolen. Terrarier. Til terrarium kan en bruke en kasse av tre, hvor lokket er av glass og den ene veggen av glass eller grovmasket tøy. En må sørge for åpninger i kassen, så lufttilførselen blir rikelig. På bunnen må en legge fuktig mose, tørr sand osv. En må sørge for at dyra får vann og høvelig føde, alt etter hva de trenger. I terrariene kan holdes hage-, skog-, åkersniler (for: gulrøtter), hvite mus. Insektkasser. Av særlig interesse er det å holde noen av de heimlige insektene i en insektkasse, som en kan innrette på lik-

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 115 skann 117

Siter