Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 172 (skann 174)

Rikskonsertenes skolekonsertvirksomhet kan betraktes som en del av skolens musikkundervisning og formidler av levende musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Variasjoner i programopplegget, nye presentasjonsmåter og aktivisering av tilhørerne gjør konsertene til et inspirerende supplement til skolens musikkundervisning. Konsertvirksomheten må i valg av temaer og presentasjonsmåter bidra til et balansert utvalg av musikk fra ulike kulturer. Musikken skal ikke framføres isolert, men den må ses på bakgrunn av den kultur den er utviklet i. Kjennskap til de mennesker som utøver eller har utøvd musikken, og de vilkår de lever under, gir bidrag til forståelse og innlevelse. Samisk musikkultur er også avhengig av at konsertvirksomheten kan bidra til et utvidet perspektiv og forståelse for temaer, musikk og presentasjonsmåter i kulturer med tilsvarende tradisjoner, musikkstruktur og musikalsk funksjon. Konsertvirksomheten kan på mange måter bidra til integrering av fag og til tverrfaglige aktiviteter. Rikskonsertenes virksomhet kan også brukes som ressurs i arbeidet med å lage egne skolekonserter i samarbeid med det lokale musikklivet, eller til kursvirksomhet. 1.-9. klasse Musikkverksted: Samarbeid med yrkesmusikere, lærere, amatørutøvere og komponister fra lokalmiljøet om konserter. Produsere musikk for ulike medier. Egen konsert: Konserter der alle elever i klassen har enkle, kortvarige oppgaver. Repertoar hentet fra musikkundervisningen og fra elevenes bakgrunn utenfor skolen. Framføring for foresatte og søsken, andre klasser, hele skolen, institusjoner av ulike slag. Produsere for ulike medier. Andres konsert: Konserter fra Rikskonsertene, andre yrkesmusikere eller amatørmusikere som besøker skolen. For- og etterarbeid. På ungdomstrinnet også besøk til orkesterkonserter, opera, rockekonsert, kirkekonsert, ballett, musikkteater. Produsere for medier. MUSIKKENS GRUNNELEMENTER Dette hovedemnet inneholder lærestoff som gir elevene innsikt i og kunnskap om hvilke elementer musikken er bygd opp av. Utgangspunktet er at forståelsen av musikkens grunnelementer tilegnes gjennom ulike aktiviteter i de andre hovedemnene og delemnene. Arbeidet med musikkens grunnelementer tilegnes gjennom aktiviteter som lytte, skape, gjenskape, overføre musikk til andre uttrykk osv. Dette gir også grunnlaget for å forstå hvilke funksjoner musikk kan ha i ulike sammenhenger. Utgangspunktet tas i arbeid med lyd og stillhet, dynamikk, rytme, tonehøyde og form. Gjennom dette viser en hvordan de ulike grunnelementene inngår i musikkstrukturer. Lærestoffet er ikke delt opp i treårsperioder, men skal tilpasses elevenes modningsnivå, slik det arbeides med musikk i de andre hovedemnene og delemnene. 1.-9. klasse Puls: Kroppspuls, lytting og bevegelse til musikk i forskjellig tempo, og gradvis varierende tempo (accelerando, rallentando). Rytme: Lytting og bevegelse til rytme. Rytmisk tale, barneregler. Melodirytme, taktrytme, lytte til lyd og musikk. Oppfatte bevegelse med ulik rytme og ulike rytmeintervaller. 172

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 172 skann 174

Siter