Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 165 (skann 167)

forståelse av skillet mellom de rent musikalske funksjoner i joiken som kan komme fram, for eksempel i fortelling, beskrivelse eller skildring der joiken framtrer som vokal musikk uten tekst, og funksjoner av ikke-musikalsk art – som ved personidentifisering, sosialisering og manifestering. Samisk musikkundervisning har som utgangspunkt at musikken er en del av et helhetlig samisk kulturbilde. Musikkformer og musikalske uttrykksmidler i samisk kultur bør inngå i konkretiserings- og eksemplifiseringsgrunnlaget i svært mange sammenhenger i arbeidet med de ulike hovedemnene. De bør også inngå i en videre musikalsk orientering ved at en skrittvis arbeider ut fra det kjente, til beslektede, og videre til fjernere musikkformer og kulturer. Musikk i samisk kultur uttrykker estetiske og sosiale verdier, og den formidler natur-, person- og samfunnsrelasjoner, samt historiske kunnskaper. Her formidles et åndelig og kunstnerisk verdiinnhold. Integrering av dette i arbeidet med musikkens grunnelementer, ulike musikalske aktiviteter, musikkunskaper og allmenn musikkorientering vil gjøre samisk musikkundervisning til et verdifullt middel til å gi kunnskap om samisk kultur og innsyn i identitetsskapende faktorer i kulturen. Temaer som blir behandlet i musikktimene, kan hentes fra og behandles i andre skolefag. Musikk kan brukes til å bringe informasjon til elevene, og elevene kan gis en særlig mulighet til å oppleve og bearbeide slik informasjon både gjennom følelse og tanke. Det er mange muligheter til å arbeide med tverrfaglige emner i musikktimene. Musikk, ikke minst sang, kan dessuten være et sentralt innslag i andre fag og timer. Musikken kan derfor være et viktig generelt redskap for læring. Det bør gis kjennskap til etnomusikkulturer fra et samisk utgangspunkt. Når samisk musikk og musikkform kommer inn som en viktig del av undervisningen i musikk, må annet stoff reduseres i forhold til plassen dette har i undervisningen etter den allmenne fagplanen i musikk. Dette vil først og fremst gjelde stoff som kan oppfattes å ha mindre sammenheng med samisk musikk og musikkform. Når lærestoffet skal være for alle, må det ta utgangspunkt i det som er felles for alle elevene og deres forhold til musikk: lytting og opplevelse. Gjennom skapende musikalsk aktivitet kan klassen opparbeide et felles lærestoff. Slikt skapende arbeid vil ta utgangspunkt i musikkens to grunnleggende bestanddeler: klang og tid. I arbeid med hovedemner og delemner får elevene gjøre erfaringer med klang og tid som etter hvert blir kunnskap om rytme, bevegelse og form, tonehøyder, klanger, dynamikk osv., med tilhørende notasjon. Lærestoffet er ordnet i sju hovedemner som er gjennomgående på alle trinn: Vokal aktivitet, spill, musikk, bevegelse og drama, skolekonsert og musikalsk samarbeid, musikkens grunnelementer, musikkorientering og integrering. Det er viktig, spesielt på de lavere klassetrinnene, at både hovedemner og delemner behandles på en helhetlig måte, for eksempel ved at musikalsk aktivitet danner utgangspunkt for sansing, kunnskap, vurdering og innøving av ferdighet. Slik delemnerne er skissert i planen, dekker de et stort og variert stoffområde. Flere av delemnerne henger imidlertid nøye sammen, og ved å kombinere eller slå sammen flere delemner, vil det være mulig å redusere stoffmengden eller fordype seg i et tema over lengre tid. I musikk vil det ofte være aktuelt å arbeide med det samme stoffet over lang 165

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 165 skann 167

Siter