Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 141 (skann 143)

for faget. Prosessene som elevene lærer i dette hovedemnet, kan de bruke i arbeidet med andre hovedemner. Samarbeid og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget. I særlig grad kommer dette til uttrykk i hovedemnene barns hverdag og samspill og samarbeid mellom mennesker og folkegrupper. Disse to hovedemnene inneholder arbeidsmåter og holdninger som også naturlig går inn i arbeidet med de andre hovedemnene. I undervisningen er det mulig å samordne lærestoff fra flere hovedemner. Dessuten ligger orienteringsfaget godt til rette for samordning med andre fag. Med orienteringsfaget som utgangspunkt kan delemner og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene. Dette gjelder spesielt heimkunnskap, kristendomskunnskap, samisk og duodji. En del av hovedemnene har tyngdepunkt i samfunnsfag eller naturfag, andre går på tvers av en slik inndeling. Dette er gjort for å vise at det er viktig å få fram tverrfaglig samordning i undervisningen, men at tradisjonelle stoffområder også kan representere naturlige enheter. Hovedemnene prøver å gi et balansert uttrykk for det orienteringsfaget skal omfatte, og hvilke sammenhenger som er sentrale å få fram. Erfaring viser at naturfagstoff, særlig knyttet til fysikk og kjemi, ofte har fått for svak plass i undervisningen. Det er viktig å sørge for at dette stoffet får den plassen som planen har gitt det. Denne delen har fått en praktisk tilnærming med forslag til konkrete oppgaver for elevene, som for eksempel i emnene verden rundt oss og materialer, redskaper og teknikk. Arbeidsmåter Orienteringsfaget er omfattende og gir grunnlag for allsidige arbeidsmåter og uttrykksformer. Det ligger godt til rette for tilpasset undervisning. Praktiske aktiviteter som direkte studium av naturgjenstander gir for eksempel utbytte for alle elever, blant annet elever med språkvansker. I arbeidet med orienteringsfagene er ofte prosessene like viktige som produktene. En del arbeidsmåter er forpliktende på samme måte som sentralt faglig innhold og har fått plass i det første hovedemnet og andre emner med prosessorientert innhold. Elevene skal blant annet undersøke, selv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, være kreative og uttrykke seg nyansert. En kan tilrettelegge undervisningen på ulike måter. Enkelte ganger er det naturlig å konsentrere seg om et emne en hel skoledag, eller arbeide med et prosjekt over lengre tid. I slik undervisning vil ikke alle elever arbeide med samme oppgave samtidig. Dette gjør det mulig å klare seg med gruppesett av bøker og annet materiell, som for eksempel naturfagutstyr, og likevel la alle få bruke aktive arbeidsformer. Når en lager tverrfaglige undervisningsopplegg, må en være oppmerksom på hvor det faglige tyngdepunktet ligger, slik at det gjennom treårsperioden blir balansert vektlegging på emnene. Der flere fag er samordnet, må en ta hensyn til alle fagene. Når elevene er med på å utforme undervisningen, og når arbeidsprosessene kan være like viktige som resultatene, må en se veiledning og vurdering i sammenheng. Læreren inspirerer, leder og legger til rette undervisningen og ser til at lærestoffet blir forsvarlig behandlet. Ut fra visse kriterier vurderer læreren og elevene sammen prosess og produkt. På denne måten lærer 141

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 141 skann 143

Funn på siden 2

Siter