Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 132 (skann 134)

uansett språkevne, og selv om de har ufullstendige kunnskaper, har elevene behov for å vite at de kan gjøre seg nytte av den språkopplæringen de får. Lærestoff og progresjon Å lære et fremmed språk er en sammensatt prosess. Det er derfor viktig å få sammenheng og helhet i arbeidet med de forskjellige hovedemnene. Emnene hører sammen og går dels over i hverandre. I progresjonen må en derfor ta hensyn til både stoffets egenart og elevenes forutsetninger. Elevene vil vanligvis forstå ord, uttrykk og strukturer før de behersker dem aktivt. Læringsprosessen i fremmedspråk forutsetter at elevene får møte lærestoffet flere ganger og i varierte sammenhenger. For hvert møte forstår de bedre det de skal lære. Stoffet bør være slik at elevene møter språklige utfordringer ut over det de selv behersker, samtidig som øvelsen i de enkelte deler av språket befester det de har lært. Det er en forutsetning for differensiering at elevene lærer å arbeide så selvstendig som mulig, og at de får bruke stoff som er tilpasset deres evner og behov. I mange tilfeller vil muligheten til å velge mellom forskjellig slags stoff og forskjellige arbeidsmåter bidra til å gi elevene ansvar for egen læring. I skriftlig arbeid må oppgavetypene tilpasses elevenes evne til å uttrykke seg. Det er vesentlig at det stilles differensierte krav. For en del elever gir frie skriveaktiviteter en fin mulighet til å gi uttrykk for fantasi, opplevelser og meninger. Lærestoff basert på samisk må inneholde strukturerte opplegg som kan være til konkret hjelp for læreren i arbeidet med undervisningen. Når en velger stoff, må en legge vekt på å finne stykker som i lik grad interesserer og gir identifikasjonsmuligheter for både jenter og gutter. Hovedemnene er innbyrdes avhengige og bør ses i sammenheng. Utgangspunktet for undervisningsopplegg er vanligvis en tekst eller et tema. Hvilke språkfunksjoner og grammatikkmomenter som tas opp, er avhengig av hvilken tekst eller hvilket tema en arbeider med. Uttale og intonasjon må være en integrert del av det daglige arbeidet med språket. Arbeidsmåter Det som står om arbeidsmåter i mønsterplanens generelle del, gjelder også for undervisningen i engelsk. Veksling mellom lærerstyrt øving, gruppe- og pararbeid og individuelt arbeid er nødvendig. Læringen kan foregå dels gjennom målbevisst strukturert øvelse og dels gjennom variert og meningsfylt språklig påvirkning. Det er ikke mulig å forutsi hvilken av disse måtene som får størst betydning for den enkelte elev. Engelsklæreren må bruke arbeidsformer som bidrar til å skape trygghet. Elevene må også få hjelp til å utvikle en konstruktiv holdning til språklige feil. Istedenfor å være redd for å gjøre feil, må de forstå at de kan lære av feilene. Det er viktig å ta vare på den glede og lyst til å lære som elevene har når de begynner med engelsk. 132

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 132 skann 134

Siter