Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 76 (skann 78)

Informasjon til elever og foreldre Vurderingen skal være saklig og konstruktiv. Læreren må være oppmerksom på at vurderingen bidrar til holdningsdannelse hos elevene. En større eller mindre grad av tilfredshet vil komme til uttrykk i lærerens mimikk, tonefall og valg av ord. Overfor elever med svake forutsetninger for arbeidet må læreren være spesielt oppmerksom på behovene for varsomhet, oppmuntring, råd og veiledning. Læreren skal fortelle elevene om resultatet av vurderingen i fortrolig samtale når det er nødvendig. Læreren bør også gi skriftlige vurderinger av elevarbeider, i større grad etter hvert som elevene blir eldre. Med høvelige mellomrom og når det ellers er behov for det, skal læreren invitere foreldrene til samtaler om hvordan det går med elevene på skolen. Siktemålet er gjensidig informasjon, råd og veiledning. Samtalene bør derfor legges inn i arbeidsperiodene. Samtalene bør legges opp som fellessamtaler når det er naturlig at elevene er med. Det skal være praksis at skolen tar initiativ til slike samtaler fra elevene begynner i første klasse, og at den holder denne kontaktformen ved like gjennom hele grunnskolen. Læreren må legge vekt på å skape et tillitsforhold til foreldrene, slik at de kan kjenne seg frie til å ta opp spørsmål de ønsker å drøfte, og til å ta initiativ til samtaler når de føler behov for det. Sammen med invitasjonen til samtale kan det være formålstjenlig å gi foreldrene en kort skriftlig melding om emner læreren ønsker å ta opp. Skriftlig melding skal ellers brukes når læreren ikke får annen kontakt med foreldrene, eller når det er andre bestemte grunner til det. Meldingen må så klart som mulig opplyse om hvordan skolen ser på elevens arbeid og utvikling. Den bør ikke være bundet til et skjema. Vurderingsformer All vurdering innebærer sammenligning eller relatering. Det som skal vurderes, ses i forhold til noe. Det er vanlig å tale om tre former for relatering: 1. Det som skal vurderes, blir sett i forhold til elevenes forutsetninger (individrelatering). 2. Det som skal vurderes, blir sett i forhold til prestasjonene for en stor gruppe elever på samme klassetrinn (grupperelatering). 3. Det som skal vurderes, blir sett i forhold til oppsatte krav eller mål (målrelatering). Den daglige, uformelle vurderingen læreren gir elevene, er vanligvis individrelatert og målrelatert. I uformell vurdering blir det lagt vekt på elevenes forutsetninger for å nærme seg målene. I formell vurdering brukes grupperelatering og målrelatering. Karakteristisk for formell vurdering er at elevenes arbeid blir vurdert i forhold til visse felles normer og faglige krav. Den vanligste måten å uttrykke formell vurdering på er å gi karakterer. Bestemmelser om bruk av karakterer er gitt i reglement og forskrifter. 76

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 76 skann 78

Siter