Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 68 (skann 70)

Klassestyreren har hovedansvaret for klassen, men foreldrene har et medansvar — også når det gjelder å skape grunnlag for et godt læringsmiljø. Dette grunnlaget avhenger blant annet av at elevene møter motiverte og opplagte. Kunnskap om elevenes behov i hjem, skole og nærmiljø kan være en forutsetning for de voksnes samarbeid for å skape et godt og positivt grunnlag for læring. Samarbeidet kan også medvirke til å hindre at elever blir mobbet eller diskriminert, og føre til større forståelse og toleranse elevene imellom. Samarbeidet er særlig viktig for elever som trenger spesiell hjelp og støtte. Informasjon til førsteklassingenes foreldre om barnas møte med skolen og foreldrenes ansvar i skolesamfunnet bør være en fellesoppgave for arbeidsutvalget i foreldrerådet, klassestyrerne i første klasse og rektor (jf. kapittel 11). Når elevene skal flytte fra barnetrinnet til ungdomstrinnet, må både elevene og foreldrene bli grundig informert om den nye situasjonen, for at overgangen skal bli så lett som mulig. Også dette er en samarbeidsoppgave for elever, klassestyrer, rektor og arbeidsutvalget i foreldrerådet. Samarbeidet mellom hjem og skole må ikke trappes ned etter sjette klasse, men fortsette gjennom hele skoletiden. I klasseforeldremøter kan klassestyreren gi foreldrene informasjon om fag, arbeidsmåter, lærebøker, valg av stoff, miljøet i klassen m.v. Her kan læreren få synspunkter på arbeidet i klassen, noe som kan være av betydning for arbeidsopplegget videre. Foreldrene kan ta opp spørsmål av felles interesse for hele klassen. Saker som gjelder hele skolen, kan også bli tatt opp i klasseforeldremøter. I slike tilfeller må foreldrerådets arbeidsutvalg bli informert om de synspunktene som er kommet fram. Klassekontaktene samarbeider med klassestyreren om tilrettelegging av møter og møteopplegg og andre tiltak etter en plan som er skissert på klasseforeldremøtene. Det er viktig at møtene blir lagt slik til rette at det er lett for alle å komme til orde. Både foreldrene og klassestyreren må gjøre sitt for å få flest mulig til å møte. Det må sendes ut referat til orientering for dem som ikke var til stede, og til støtte for dem som deltok. Klasseforeldremøter og andre fellestiltak har også det formål å gjøre elever, lærere og foreldre så godt kjent med hverandre at de føler seg som en gruppe med felles interesser og et viktig, samlende mål å arbeide mot: skolens og elevenes beste. Samarbeid om skolen Alle som er med i skolesamfunnet, har medansvar for det som går for seg der. Foreldrene bør delta aktivt i rådsorganene for å være med og skape en bedre skole, både når det gjelder rammevilkår og innhold. Foreldrene kan representere betydelige ressurser, primært på felter som berører skolens fritidsvirksomhet, men også på områder som gjelder læringsmiljøet og læringsbetingelsene. Både i forbindelse med lokalt læreplanarbeid, lokal skoleutvikling og planlegging av opplegg for praktisk, sosial og kulturell virksomhet vil det ligge til rette for samarbeid der foreldre, elever, lærere og representanter for nærmiljøet deltar. Foreldrene bør også kunne ta del i planlegging av ordninger for tilsyn i forbindelse med leksearbeid eller fritidsvirksomhet utenom elevenes ordinære arbeidstider. Ettersom foreldrene ikke har daglig kontakt med skolens liv og virke, trenger de god informasjon fra skolen for å kunne fungere som de bør og skal. 68

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 68 skann 70

Siter