SKARD English

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 62 skann 64

en legger vekt på åpenhet omkring ressursbruk, og at hele skolens personale, så langt råd er, kan være enig om hvordan ressursene skal disponeres. Timeplanen Det er mange hensyn å ta når en skal fastlegge elevenes og lærernes timeplaner. Her må en blant annet gjennomtenke bruken av tilgjengelige timeressurser, muligheter til å utnytte ulike arbeidsarealer og spesialrom, lærernes bakgrunn, valgfagtilbud og tid til lærersamarbeid. Et overordnet prinsipp ved timeplanleggingen er ønsket om å skape helhet i undervisningen for elevene. Timeplanen skal være et tjenlig redskap for å gi elevene allsidig og variert opplæring. Den bør gi muligheter til tverrfaglig arbeid, til sammenhengende arbeidsperioder og til grupperinger på tvers av årstrinnene i de tilfellene der det er ønske om det. Lærerkollegiet må vurdere hvor mye det på administrativt hold er nødvendig å fastlegge av enkelttimer på timeplanen til den enkelte klasse eller gruppe. Den enkelte lærer eller lærergruppe må kunne få frihet til selv å bestemme timeplanen sin innenfor gitte rammer. En delvis åpen timeplan gir mulighet til fleksibel utnyttelse av timerammene til det enkelte fag, bruk av varierte undervisningsformer og mer utstrakt lærersamarbeid. En slik ordning passer godt for lærergrupper som deler undervisningen i de fleste fagene i en klasse eller elevgruppe, og som selv ønsker å disponere timene ut fra egne undervisningsplaner. Timeplanen er et viktig redskap for å få samarbeidet mellom lærerne inn i faste former. Så langt det er mulig, må en avsette felles tid til samråding og samarbeid for de lærerne som har behov for det, og for alle lærerne samlet. Behovet for og muligheten til å utnytte slik fellestid kan variere fra lærergruppe til lærergruppe. Det vesentlige er at det blir avsatt tilstrekkelig fellestid til å treffe nødvendige beslutninger, fordele arbeidsoppgaver, oppsummere og vurdere resultater. Ønsker en å samle hele lærerkollegiet til felles planleggingsdrøftinger i løpet av skoledagen, kan en løsning være å samles før elevene kommer til skolen om morgenen, eller etter at skoledagen er slutt. En annen mulighet kan være å legge samarbeidstimen som midttime. En timeplan som legges opp i arbeidsøkter med forskjellig lengde, kan åpne for ulike løsninger. Samarbeidsformer Samarbeid mellom to eller flere lærere kan styrke og berike den undervisningen elevene får. Samarbeidet vil også være en styrke for planleggingen av arbeidet på lengre sikt, gjennom årsplaner, halvårs-, uke- eller periodeplaner. Detaljplanleggingen gjøres av den enkelte lærer. Godt utbygd samarbeid i lærergrupper kan virke som en støtte for vikarer. Gjennomtenkte arbeidsplaner for elevene kan dessuten virke stabiliserende på den undervisningen vikarene gir. Samarbeid om undervisningsoppgavene kan organiseres på ulike måter. Den enkleste samarbeidsformen er at to lærere samarbeider om undervisningen i en klasse, fordeler oppgaver mellom seg og gir hjelp og veiledning til grupper av 62
Skann 64 av Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 62». Versjon 2026-09-28. /planer/m87/m87-komplett/s/64/