Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 61 (skann 63)

Sammenheng i skolegangen Skolen må vise særlig omtanke for å bevare sammenhengen i skolegangen for den enkelte elev. Elever som flytter fra en skole til en annen, og som får nye klassekamerater og nye lærere, må få hjelp til å komme godt i gang i den nye skolesituasjonen. Oppgave over gjennomgått lærestoff må følge med til den nye skolen. God kontakt og nært samarbeid mellom lærere, elever og foreldre kan i slike tilfeller gjøre overgangen lettere. Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn kan være en utfordrende situasjon. Å skifte skole kan være en positiv stimulans for mange elever, ved at de blir stilt overfor nye forventninger og krav. For andre kan skiftet skape vansker. God informasjon mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, og mellom skolen og hjemmet, gjør overgangen lettere. Overgangen bør forberedes i samarbeid mellom lærerne på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Lærerne på ungdomstrinnet må bli informert om det arbeidet som er gjort på barnetrinnet, og om hvilke arbeidsmåter og organiseringsformer som har vært brukt. Overgangen kan gjøres lettere ved at sjetteklassingene får anledning til å bli kjent med den nye skolen før skoleåret begynner. Lærerne på barnetrinnet må også, i samarbeid med foreldrene og elevene selv, formidle informasjon om særlige tiltak som er nødvendige, og om spesielle hensyn som må tas til enkelte elever. Grunnskolen har ansvar for at elevene får informasjon om videre utdanningsveier og yrkesmuligheter. Elevene må derfor få hjelp til å orientere seg i aktuelle tilbud på hjemstedet, i kommunen eller andre steder. Det må søkes kontakt med nærliggende videregående skoler, som må få informasjon om arbeidsmåter som har vært i bruk, og om innholdet i undervisningen på ungdomstrinnet. Grunnskolen har et spesielt ansvar for å gi informasjon om elever som har særlige opplæringsbehov. Ressursdisponering Lærerkollegiet ved den enkelte skole må drøfte hvordan de menreskelige og materielle ressursene skal brukes i undervisningen. Alle enkeltpersoner og grupper i skolens voksne miljø er viktige ressurser i læringsarbeidet. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten, den pedagogiske veiledningstjenesten, foreldre og eldre i nærmiljøet, ulike grupper i arbeidslivet og lokalmiljøet er også ressurser i skolens arbeid. De materielle ressursene er i første rekke knyttet til de økonomiske rammene, og til skolens fysiske og materielle utrustning. Disse ressursene har avgjørende betydning for hvordan lærerne og personalet ellers kan få brukt sine evner, erfaringer og kunnskaper i undervisningen. Det er derfor svært viktig at lærerne og ledelsen ved den enkelte skole tar seg nødvendig tid til å gjennomdrøfte rammetimetallet og disponeringen av det, konverteringstimer, timetall for pedagogiske og sosialpedagogiske styrkingstiltak, tilleggsressurser til elever med særlige behov og skolens planleggingsdager. God utnyttelse av rom- og arealressurser, læremidler og bibliotek, inventar og utstyr, læringsressurser i nærmiljø og lokalsamfunn forutsetter på tilsvarende måte en gjennomtenkt planlegging fra hele personalets side. Manglende innsikt i disponeringen av ressursene i skolen kan danne grunnlag for utilfredshet og konflikter i lærerkollegiet. Det er derfor viktig at 61

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 61 skann 63

Siter