SKARD English

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 52 skann 54

de større. Kontakt og felles arbeid mellom småskole og barnehage har også vist seg å gi gode resultater. Slik organisering kan skje for kortere eller lengre perioder, og uten at klassen oppløses som sosial enhet. Når det gjelder å arbeide i aldersblandede grupper, kan erfaringer fra fådelte skoler komme til nytte også i større skoler. Organisering av elevenes arbeid Det er en viktig oppgave for skolen å legge til rette et læringsmiljø som sikrer elevene gode arbeidsbetingelser og gjør det mulig å organisere arbeidet på forskjellige måter. Skoledagen og elevenes timeplan Timeplanen for elevene er et viktig redskap når det gjelder å strukturere den allsidige virksomheten som skal gå for seg i og utenfor skolen. Timeplanen skal også tjene til å bygge opp elevenes forståelse for disponeringen av sin tid. Timeplanen må ordnes slik at det gis muligheter for tverrfaglig arbeid, for sammenhengende arbeidsperioder og for grupperinger på tvers av årstrinnene når det er behov for det. Skoledagen kan organiseres på forskjellige måter. For at elevene skal få ro over arbeidet og oppleve arbeidsdagen som en meningsfylt helhet, må fordelingen av timer til ulike fag og aktiviteter ses i sammenheng. Dagen må kunne inndeles i arbeidsøkter eller arbeidsperioder av varierende lengde etter behov. Innenfor arbeidsøktene må det være mulig å skifte aktiviteter avhengig av elevenes alder, modenhet, motivering, utholdenhet o.l. De yngste elevene kan ha behov for å skifte aktivitet forholdsvis ofte. Etter hvert som elevene blir eldre og mer selvstendige, kan de utføre mer omfattende oppgaver, og det vil være naturlig for dem å arbeide i mer sammenhengende perioder. Elevene må etter hvert få medansvar for når og hvor de ulike arbeidsoppgavene skal utføres, for eksempel i løpet av en skoledag eller en skoleuke, på skolen eller hjemme. Arbeidsarealene Utformingen og innredningen av arbeidsarealene til elevene skal tjene til å skape trivelige og stimulerende læringssituasjoner. Disse arealene har derfor en viktig pedagogisk funksjon. Alle elever, både på barne- og ungdomstrinnet, må så langt det er praktisk mulig, ha et fast klasseareal eller hjemmeområde å gå til. Dette må de kunne betegne som sitt faste tilholdssted i skolen. En slik ordning er med på å skape trygghet og stabilitet i læringsmiljøet. Det faste arbeidsarealet må innredes og utstyres ut fra en gjennomtenkt plan for læringsarbeidet. En må unngå at elevene stadig må skifte rom. Innredningen av klassearealet må være slik at elevene lett kan skifte arbeidsplass, ta kontakt med medelever og danne grupper. Arealet må kunne møbleres ut fra skiftende behov. Det bør være hylle- og skapplass for hver elev, og plass til å stille ut elevarbeider. Det innebærer at gulv- og skapplass blir godt utnyttet. For elever med særlige opplæringsbehov vil det i mange tilfeller være nødvendig å installere spesialutstyr av teknisk art, for eksempel spesialbord, spesielt tilpassede skrivemaskiner og elektroniske hjelpemidler. 52
Skann 54 av Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 52». Versjon 2026-09-28. /planer/m87/m87-komplett/s/54/