Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 43 (skann 45)

Kriteriene er generelle og overordnet det enkelte fag. De ligger til grunn for det valg av lærestoff som er gjort i fagplanene. Det lokale læreplanarbeidet må ta utgangspunkt både i disse kriteriene og i de mer spesifikke rammene som er gitt i den enkelte fagplan. Beskrivelsen av mål og hovedemner gir ramme og retning for det videre valget av lærestoff, og dette utdypes gjennom de oppførte delemnerne. Selv om ikke alle sider ved skolens mål kan dekkes like godt av hvert fag for seg, må fagene samlet bidra til å realisere skolens totale mål. Alle hovedtanker i planen må få gjennomslagskraft. Det allmenndannende synspunkt er et viktig utgangspunkt for valg og behandling av lærestoff. Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter Skolen må legge stor vekt på å lære elevene å tale, lese, skrive og regne og inngå i dialog og samarbeid med andre. Dette representerer grunnleggende ferdigheter som er av vesentlig betydning for den enkeltes personlige og sosiale utvikling og i forhold til samfunnets behov. Disse ferdighetene er grunnlaget for nesten alt arbeid som utføres i skolen. De er avgjørende for evnen til å tilegne seg kunnskaper og orientere seg i verden, og de er en forutsetning for videre utdanning, yrkesaktivt arbeid og deltakelse i samfunnslivet for øvrig. Når lærestoffet blir utformet, må skolen ta hensyn til det enkelte fags egenart, fagets logikk og struktur og den type begreper og problemer som er knyttet til faget. Enkelte fag er særlig avhengig av at elevene får arbeide med lærestoffet ut fra en gjennomtenkt og tilrettelagt progresjon. De fleste fag inneholder momenter som kan sies å utgjøre allmenngyldig lærestoff, og disse delene av faget må prioriteres. Slikt stoff er ofte kunnskap som er grunnleggende for videre læring, og representerer kunnskaper det er nødvendig å kjenne til i dagens samfunn. Kunnskapene må i størst mulig grad settes inn i en meningsfylt sammenheng, slik at de ikke får preg av å være rent hukommelsesstoff. Skolen må gi elevene hjelp til å lære seg å lære, dvs. utvikle gode arbeidsvaner, slik at de kan søke etter ny kunnskap og informasjon på egen hånd. Dette har sammenheng med den stadig økende kunnskapsmengden, som elevene må få øvelse i å velge fra og bruke på en konstruktiv måte. Ikke minst den teknologiske utviklingen på informasjonsområdet gjør dette nødvendig. Elevene må få lære at det å skaffe seg kunnskap og innsikt krever både grundig arbeid med lærestoffet og oppøving av kritisk holdning til stoffe:. Levendegjøring av kulturarven For å formidle og videreføre kulturarven må skolen bygge sin undervisning og oppdragelse på grunnverdiene i vår kulturtradisjon. Disse omfatter framfor alt kristen tro og moral, de demokratiske ideene, menneskerettighetene, vitenskapelig tenkemåte og metode og de ulike kunstartene. Skolen må gjennom lærestoffet gjøre elevene kjent med disse verdiene og bidra til å gi dem praktisk mening. Dermed kan skolen fremme elevenes kulturbevissthet og gi dem del i en kulturarv. Lærestoffet skal åpne for innsikt i og forståelse av viktige elementer i vår kristne og humanistiske kulturtradisjon. Elevene må få innføring i hovedinnholdet i kristen tro og moral. Gjennom lærestoffet skal en forsøke å vekke og styrke elevenes sans for etiske og religiøse verdier. Lærestoffet må hjelpe elevene til å få allsidig innsikt i moralske og religiøse spørsmål, og utfordre dem til å danne seg sine egne 43

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 43 skann 45

Siter