Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 41 (skann 43)

tilhørende beskrivelse som utdyper innholdet og angir retningen for arbeidet. Hovedemnene skal være felles for alle elever, i den forstand at alle skal arbeide med dem etter sine evner og forutsetninger. Hovedemnene utgjør altså ikke et lærestoff som alle elevene skal beherske like godt, men danner et felles arbeidsgrunnlag. Sammen med overskriften angir beskrivelsen av hvert hovedemne en forpliktende ramme og retning for det videre arbeidet med lærestoffet. Under hvert hovedemne er det ført opp flere delemner, som gir en nærmere konkretisering av hovedemnet. Delemnene gir en oversikt over stoff som alle elever bør arbeide med. I begrenset grad kan en skifte ut delemner med andre som faller inn under hovedemnet, og velge delemner i tillegg til dem som er oppført i fagplanene. Slike tilvalg eller utskiftninger kan gjøres ut fra sterke faglige og pedagogiske grunner når en mener det fører til at et hovedemne blir dekket på en bedre måte. Denne typen valg kan også gjøres for å ta opp emner og oppgaver som blir aktualisert på grunn av faglig og samfunnsmessig utvikling. Dette er valg og vurderinger som hører med i det lokale læreplanar-beidet. Når det gjelder valgmuligheter med tanke på enkeltelever, vises det til avsnittet om individuell tilpasning. Delemnene er nærmere konkretisert i form av stikkord. Stikkordene har eksemplifiserende status, og er ikke ment å være uttømmende i forhold til delemnene. Fordelingen av delemner og stikkord på treårsperiodene gir uttrykk for en progresjon i arbeidet med hovedemnene gjennom grunnskolen. Stikkordene viser progresjonen i delemner som går igjen over flere treårsperioder. Nærmere anvisninger om progresjon er gitt i omtalen av lærestoff i hver fagplan. Antall hovedemner og delemner og utformingen av dem varierer noe fra fagplan til fagplan. Det har blant annet sammenheng med fagenes egenart og rammebetingelser for arbeidet. Hovedemnene er ulike i størrelse og stoffomfang. Arbeidet med de enkelte hovedemner vil derfor måtte ha ulik varighet. Selv om elevene i prinsippet skal arbeide med alle hovedemnene slik disse er konkretisert gjennom delemnene, innebærer valgfriheten at det kan legges større vekt på noen hovedemner og delemner enn på andre. En slik avveining må blant annet ta hensyn til den tid faget har til disposisjon, og til den grad av forpliktelse som er gitt i beskrivelsen under hvert hovedemne. Ordningen av lærestoffet i hovedemner og delemner tar sikte på å understreke betydningen av et felles lærestoff, samtidig som det åpnes muligheter for tilpasning av lærestoffet ved den enkelte skole. Hovedemnene konkretisert gjennom delemnene representerer de felles forpliktende rammene for lærestoffet. Innenfor disse rammene er det rom for tilpasning ut fra faglige og pedagogiske grunner, blant annet for å ta hensyn til lokale og/eller tidsaktuelle behov. Fagplanene er et styringsinstrument for arbeidet i skolen, og et planleggingsgrunnlag for utforming av arbeidsplaner for undervisningen. Sentralt gitte rammer og lokale valg De anvisningene om lærestoff som er gitt gjennom hovedemnene og delemnene i fagplanene, skal sikre at elevene får arbeide med lærestoff med tilnærmet samme innhold over hele landet. Innenfor disse rammene skal det lokalt foretas videre konkretisering og tilpasning av lærestoffet. Som tidligere nevnt kan lærestoff byttes ut når faglige og pedagogiske grunner tilsier det. På den 41

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 41 skann 43

Siter