Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 37 (skann 39)

betegnelse på etterkommerne. Omkring 1860 utgjorde de finske innvandrerne to tredeler av befolkningen i Vadsø, og i Finnmark som helhet en firedel. Dette har satt sitt preg på befolkningsutviklingen, både sosialt og kulturelt, helt fram til i dag. På noen steder er innvandrernes språk – kvensk – bevart helt til nå, også i deler av den yngre befolkning. Likeså er spesielle kulturtradisjoner tatt vare på og er fortsatt levende, blant annet har læstadianismen som religiøs bevegelse stor plass i flere lokalsamfunn med kvensk befolkning. Som følge av ny finsk innvandring og av det utvidede samarbeidet på Nordkalotten, har interessen for finsk språk i de senere år vært økende. Både som innvandrerspråk og som nabolandsspråk er finsk igjen blitt mer aktuelt. Det må være en oppgave for skolen å ta vare på det særpregede i de kulturelle tradisjonene som lever i den kvenske og finske befolkningen. Undervisningen må derfor ta utgangspunkt i elevenes hjemmemiljø, og ta sikte på å ivareta det spesielle i den kvenske og finske kulturen. Elevene bør gis tilbud om finsk som valgfag. Kvensk trekkes inn i undervisningen i den grad det er naturlig. Finske innvandrerelever får opplæring i morsmål og norsk etter de retningslinjene som gjelder for språklige minoriteter. Morsmålets betydning Språket spiller en sentral rolle i barnets utvikling. Et godt utviklet morsmål, det vi også kan kalle tale- og tenkespråket, hjemmespråket eller førstespråket, er meget viktig for personlighetsutviklingen. Sikre kunnskaper i det språket barnet bruker i sitt daglige miljø, vil være med på å fremme utviklingen på det intellektuelle, sosiale og følelsesmessige området. Barnet får dermed også mulighet til å leve seg inn i og utvikle samhørighet med foreldrenes kulturelle bakgrunn. Et godt utviklet morsmål letter den første leseopplæringen og læringen av andre språk. Et morsmål som er funksjonelt for kunnskapstilegnelse og problemløsning, letter utviklingen av tilsvarende ferdigheter på andre språk. Derfor er det viktig at grunnskolen gir barnet muligheter til å bevare og utvikle sitt morsmål. Språklige minoriteters rettigheter og plikter Språklige minoriteter skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som medelevene med norsk som morsmål. Alle elever skal forberedes til å leve i det norske samfunnet. Derfor er det viktig at elever som tilhører en språklig minoritet, får grundig opplæring i norsk, i tillegg til annen opplæring som kan gjøre dem til aktive medlemmer av det norske samfunnet. Også disse elevene har rett til å få opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. 37

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 37 skann 39

Siter