Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 300 (skann 302)

Substantiv og adjektiv: Bøyning i kasus – i entall: nominativ, genitiv, partitiv, akkusativ, inessiv, elativ, illativ, adessiv, ablativ, allativ, essiv – i flertall: nominativ. Bøyning av spesielle grupper: kivi:kiven, perhe:perheen, ord som slutter på konsonant (de vanligste). Adjektivattributtets kongruensbøyning. Pronomen: Bøyning (samme kasus som for substantiv og adjektiv) av – personlige pronomen (de bøyes i alle de nevnte kasus både i entall og flertall) – påpekende pronomen – spørrepronomen: kuka, mikä – relativpronomen – ubestemte pronomen: de vanligste som eräs, joku, jokin, kaikki, toinen, ei kukaan, ei mikään. Tallord: Grunntall. Konstruksjon med grunntall: kaksi kirjaa. Adverb: De vanligste. Dannelse av adverb med endelsen -sti. Preposisjoner og postposisjoner: De vanligste som alla, päällä, takana, edessä, ennen, jälkeen. Preposisjoner og postposisjoner som styrer partitiv og/eller genitiv. Konjunksjoner: De vanligste – sideordnende konjunksjoner: ja, sekä–että, eli, tai, vai, mutta, vaan, sillä – underordnende konjunksjoner: että, kun, koska, vaikka, jos, kuin. Tilleggsendelser: De vanligste som -ko/-kö, -kin, -kaan/-kään, -han/-hän. Bruk av kasus: Bruk av – nominativ som subjektkasus og kasus for predikativ – partitiv som kasus for subjekt, predikativ og objekt (de viktigste reglene) – genitiv ved eiendom og som «subjekt» i infinitivskonstruksjon (minun täytyy mennä) – akkusativ som objektkasus – lokalkasus ved stedsbestemmelse, ved «ha»-konstruksjon, ved tidsbestemmelse og ved angivelse av middel. Avledning: De viktigste – nominalavledninger: -ja/-jä, -la/-lä, -lainen/-läinen, -nen, -us/-ys – verbalavledninger, f.eks. -ele-. Setningsoppbygning: Danne spørresetninger med tilleggsendelse -ko/-kö og med spørreord. Bekreftende og nektende svar. Dannelse av nektende setninger, av «ha»-konstruksjon, av eksistensialsetning (penkillä istuu tyttö). Lydvekslinger: De viktigste reglene for stadieveksling. Vokalforandringer før endelser på i (antaa:annoin). Uttale og lydstruktur: Uttale av p, t, k, e, ä, o, u, ou, au, eu, äy, öy, ei. Lang og kort lyd, både i trykksterk og trykksvak stavelse. Vokalharmoni, trykk og intonasjon. GRAMMATIKKMOMENTER I FRANSK Verb: Presens av regelrette verb som ender på -er, -ir, -re. Presens av être, avoir, aller, faire og andre vanlige uregelrette verb. Presens av modale hjelpeverb – vouloir og pouvoir, og uttrykket: Je voudrais + infinitiv. Perfektum. Bruken av être og avoir som hjelpeverb. Partisippendelser av svake verb. Bruk av uttrykkene il faut og il faudrait. Futurum – aller + infinitiv. Preteritum forskjellen på bruken av preteritum og perfektum. Substantiv: Ubestemt og bestemt artikkel, entall og flertall. Regler for dannelse av flertallsform. Regler for sammentrekking av artikkel og substantiv. Substantiv som har både hankjønns- og hunkjønnsform. Pronomen: Personlige pronomen i subjektform og som direkte og indirekte objekt. Trykksterke pronomen. Spørrepronomen. Påpekende pronomen. Eiendomspronomen. Adjektiv: De vanligste regler for dannelse av hankjønns- og hunkjønnsform (samsvarbøyning). Plassering av adjektivet i forhold til substantivet. Gradbøyning av adjektivet. 300

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 300 skann 302

Siter