Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 301 (skann 303)

Grunntall og ordenstall. Preposisjoner, konjunksjoner og adverb behandles som vokabular. Noen fenomener må behandles spesielt: Il y a. En og y. Delingsartikkelen. Hvordan en lager nektende setninger med ne–pas, ne–rien. Overtrekking (la liaison) og bruken av aksenter bør gjennomgås. Fransk uttale og intonasjon må vektlegges spesielt, da dette skiller seg sterkt fra norsk. GRAMMATIKKMOMENTER I SPANSK Verb: Presens indikativ: Regelrette verb (infinitiv på -ar, -er og -ir). En del frekvente verb med diftongering, vokalskifte eller spesiell bøyning i første person entall. Refleksive verb. Presens konjunktiv: «ja»- og «nei»-oppfordringer i tredje person entall og flertall, regelrette verb. (Uregelrette verb bare i faste uttrykk.) Konjunktiv i enkle leddsetninger og helsetninger. Infinitiv: Som utfylling til finitte verb. Som oppfordrende form. Gerundium: Bruk med og uten estar. Fortid: Pretérito indefinido: personendelser og de mest vanlige verb med forandring av stammen. Pretérito perfecto: bøyning av hjelpeverbet haber og regelrett partisippdannelse og de mest frekvente uregelrette partisipper. Pretérito imperfecto: personendelser. Infinitivs stamme som utgangspunkt. Kort om hvordan de ulike fortidsformene brukes, spesielt i forhold til norsk. Futurum: Perifrastisk form. Å være: Bruksområdene for ser og estar i hovedtrekk. Fast tilbehør til verb: Preposisjoner som utfylling til verb som hablar de, pensar en. Substantiv: Kjønn og tall. Genitiv. Ubestemt og bestemt artikkel, entall og flertall. Sammentrekking med preposisjonene a og de. Adjektiv: Samsvarbøyning. Regelrett og frekvent uregelrett gradbøyning. Pronomen: Ikke-brukt personlig pronomen som subjekt. Personlige pronomen i ulike funksjoner. Eiendomspronomen med særlig vekt på de trykksvake formene. Påpekende pronomen: este og ese. Relative pronomen: que. Ubestemte pronomen: de mest brukte som alguien, alguno og algo. Spørrepronomen: quien og qúe. Nektende pronomen: nadie og nada. Tallord: Grunntall. Ordenstall 1–10. Adverb: Presisering av muy til forskjell fra mucho, bien til forskjell fra bueno. For øvrig behandles adverb som vokabular. Setninger: Fortellende, nektende og spørrende setninger. Enklere leddsetninger. Konjunksjoner behandles som vokabular. Rettskrivning: Spanske spørsmåls- og utropstegn. De spesielle spanske bokstavene, ch, ll, rr, ñ. Aksent. Uttale: Likheter og ulikheter i norsk og spansk uttale. De vanligste forskjellene på uttalen i Spania og spansk Amerika. GRAMMATIKKMOMENTER I TYSK Verb: Verb i følgende tider og former: Infinitiv. Presens. Perfektum. Imperativ entall og «høflig imperativ». Preteritum og pluskvamperfektum hovedsakelig som leseforståelse. Haben, sein og werden. Modale hjelpeverb (presens og preteritum): können, wollen, müssen, sollen, dürfen og formen möchte. Wissen. Noen få sammensatte verb. Artikler: Bestemt og ubestemt artikkel. 301

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 301 skann 303

Siter