Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 299 (skann 301)

variert og differensiert tilbud av tekster som er tilrettelagt språklig og innholdsmessig. I tillegg må de få møte språket gjennom autentiske tekster så tidlig som mulig. Skjønnlitterære tekster kan brukes når de er språklig enkle nok til at elevene forstår dem. Et viktig kriterium for valg av tekster er at de er interessevekkende. Elevene må få trening i å lese sammenhengende tekster på egen hånd – enten for opplevelsens skyld eller for å finne spesielle opplysninger. Elevene må også få lage tekster selv. Prosessen og produktet er begge verdifulle. Trykte tekster, tilrettelagte og autentiske: Læreboktekster. Tegneserier, klipp fra aviser og ukeblad, bruksanvisninger, brosjyrer. Dikt. Skuespill. Lettlestbøker. Lyd- og bildestoff: Innleste læreboktekster og annet lydstoff med ulike stemmer og språklige variasjoner. Tegninger, bilder, plakater. Lysbilder og levende bilder i film og fjernsyn. Skolekringkasting. Elevproduserte tekster: Tekster til bilder. Dialoger. Postkort, brev. Enkle beskjeder. Veggaviser. Enkle dramatiseringer, reportasjer o.l. for lyd- og videoopptak. GRAMMATIKKMOMENTER Innføringen av grammatikkmomenter skal skje gjennom konkrete eksempler og bruk av språket. Teoretiske forklaringer og grammatiske betegnelser skal være tilpasset elevenes nivå og formulert slik at elevene har praktisk nytte av dem. Elevene kan i betydelig grad lære å bruke språket korrekt uten at de kan alle grammatiske regler og betegnelser. Samtidig er det klart at en økende forståelse av grammatikk og det formelle grunnlag som den gir, er nyttig og nødvendig. Den enkelte elevs legning og forutsetninger må derfor tas i betraktning når en stiller krav om korrekt språk, bruk av terminologi, regler og forklaringer, og velger frie og strukturerte øvelser. Formelt korrekt språk behøver ikke å være avgjørende for effektiv kommunikasjon. Elevene må forstå betydningen av det de lærer. Derfor må innføring og øvelse i nye strukturer skje i meningsfylte sammenhenger. Ulike aktiviteter, grupperinger, presentasjonsmåter og hjelpemidler må tas i bruk, slik at arbeidet blir variert og elevene blir så aktive som mulig og oppmuntres til å bruke det de lærer. Mekanisk terping og usammenhengende arbeidsøvinger kan lett bidra til å undergrave fagets mål. Innenfor det tema og de språkfunksjoner som er valgt, bør utvalget av grammatikkmomenter følge en progresjon fra det enkle til det mer kompliserte. Det er vanlig å ta utgangspunkt i strukturer og måter å bruke dem på som elevene kjenner fra sitt morsmål, og deretter øve inn strukturer som er ukjente eller brukt annerledes enn i morsmålet. Men undervisningen bør være balansert. Innøving av strukturer som er ukjente eller brukt annerledes enn i morsmålet, må ikke drives på bekostning av bruk av språket generelt. GRAMMATIKKMOMENTER I FINSK Verb: Bøyning av verbtyper: kertoa, tulla, saada, haluta. Verbets tidsformer: presens aktiv og preteritum aktiv både i bekreftende og nektende form. Bøyning i alle personer i entall og flertall. Verbets modusformer: indikativ og imperativ. Verbets infinitiver: første infinitiv og tredje infinitiv. 299

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 299 skann 301

Siter