Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 298 (skann 300)

BAKGRUNNSKUNNSKAP Gjennom undervisningen må elevene få et nyansert bilde av kultur- og samfunnsforhold i land og områder der språket brukes, slik at de blir motivert for faget og får lyst til å lære mer. Elevene må få kjennskap til den plass språket har i verden i dag, og hvilken betydning det har for deres muligheter i utdanning og arbeidsliv. De må få kjennskap til samfunnsområder der språket brukes i og utenfor Norge. Litteratur, sanger og dikt kan gi både kunnskap og opplevelse. Det er viktig at elevene så tidlig som mulig får arbeide med autentisk stoff. Når elevene lærer om forhold i andre land, er det naturlig å samarbeide over faggrensene. Det kan gjøres ved felles organisering av fagene omkring et emne, eller ved at stoff og arbeidsmåter fra andre fag blir brukt i timene. I undervisningen bør en også utnytte kunnskap som finnes i lokalmiljøet. Menneskene og deres liv: Dagligliv, skolegang, arbeidsliv, fritid, sed og skikk. Samfunnet: Utsnitt av geografi, historie og samfunnsforhold. Språket i internasjonal sammenheng: Samfunnsområder der språket brukes. BRUK AV SPRÅKET – SPRÅKFUNKSJONER Språkfunksjonene uttrykker det en prøver å gjøre ved hjelp av språket. Innenfor de temaene en arbeider med, er det nødvendig å finne språkfunksjoner som ivaretar det som skal uttrykkes. Siden sosiale situasjoner og samhandlinger mellom mennesker kan ha varierte former, er det nødvendig å finne språkformer som er umiddelbart nyttige og akseptable i en vanlig kommunikasjonssammenheng. Undervisningssituasjonen og de tanker og erfaringer elevene selv sitter inne med, bør skape behov for å kommunisere, slik at det blir naturlig å bruke språket i timene. Til å begynne med vil elevene uttrykke seg enkelt, men etter hvert blir språkbruken mer nyansert. Opplistingen av språkfunksjoner under delemner antyder ikke noen rekkefølge. Språkfunksjonene må velges ut fra det tema som behandles. Spørre etter og gi opplysninger: For eksempel fortelle, spørre, gjenta, identifisere, korrigere. Spørre etter og gi uttrykk for oppfatninger og synspunkter, holdninger og meninger: For eksempel like/mislike noe, være interessert/uinteressert, overrasket, ville noe, være takknemlig, nekte, være enig/uenig, vite, tilby, ta imot et tilbud, kunne/ikke kunne, ha planer om noe, be om forlatelse, si at noe er vesentlig/uvesentlig, være redd, foretrekke, være fornøyd, håpe, være skuffet, være bekymret, ha sympati, synes noe er mulig/umulig, logisk/ulogisk, gi uttrykk for sikkerhet/usikkerhet, plikt, tillatelse, tilgi, gi kritikk og ros. Få andre til å gjøre noe: For eksempel tilby eller be om hjelp, be noen om å gjøre noe, invitere, foreslå, gi råd, advare, instruere. Sosiale funksjoner: For eksempel hilse, ta avskjed, presentere seg og andre, gratulere, ønske velkommen, få oppmerksomhet, avbryte. ULIKE TEKSTER Tekst brukes her om alt det materialet elevene kommer i kontakt med, stoff de skal lese, se på eller høre. Tekstene kan være utgangspunkt for samtale, de kan gi kunnskap, stimulere fantasien og gi rom for opplevelse. Elevene trenger et 298

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 298 skann 300

Siter