Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 296 (skann 298)

Lærestoff og progresjon Innholdet i lærestoffet må være variert, interessevekkende og kulturbærende og reflektere tanker og strømninger i tiden. Å lære et fremmed språk er en sammensatt prosess. Det er derfor viktig å få sammenheng og helhet i arbeidet med de forskjellige hovedemnene. Emnene hører sammen og går til dels over i hverandre. I progresjonen må en derfor ta hensyn til både stoffets egenart og elevenes forutsetninger. Elevene vil vanligvis forstå ord, uttrykk og strukturer før de behersker dem aktivt. Læringsprosessen i fremmedspråk forutsetter at elevene får møte lærestoffet flere ganger og i varierte sammenhenger. For hvert møte øker forståelsen av det de skal lære. Stoffet bør være av en slik art at elevene møter språklige utfordringer ut over det de selv kan produsere, samtidig som øvelsen i de enkelte deler av språket befester det de har lært. Det er nødvendig å bygge opp et så stort og variert ordforråd som mulig. Det er en forutsetning for differensiering at elevene lærer å arbeide så selvstendig som mulig, og at de får bruke stoff som er tilpasset deres evner og behov. I mange tilfeller vil muligheten til å velge mellom forskjellig stoff og forskjellige arbeidsmåter bidra til å gi elevene ansvar for egen læring. I valget av stoff må en legge vekt på å finne tekster som i samme grad interesserer og gir identifikasjonsobjekter for både jenter og gutter. Det er utarbeidet grammatikkmomenter i fire språk: finsk, fransk, spansk og tysk. Ut fra lokale ønsker og muligheter kan skolene også gi undervisning i andre språk. For eksempel kan det blant innvandrere som ikke lenger er tospråklige, være et ønske om å få opplæring i språket i det landet de stammer fra. Arbeidsmåter Elevene må læres opp til å arbeide så selvstendig som mulig. De må lære hvordan de best kan dra nytte av lærerens og hverandres erfaringer og kunnskaper. Dersom elevene skal klare seg når det er behov for å bruke språket utenom undervisningssituasjonen, må de selv forstå og kunne gi forklaringer på dette språket, og uttrykke seg så tydelig og presis som mulig. Elevene må også få hjelp til å utvikle en konstruktiv holdning til språklige feil. I stedet for å være redde for å gjøre feil, må de forstå at de kan lære av feilene. Det er viktig å ta vare på den motivasjonen elevene har når de begynner med det andre fremmedspråket. Forsøk på å forstå og uttrykke seg på et fremmed språk kan lett føre til usikkerhet. Læreren må derfor bruke arbeidsformer som bidrar til å skape trygghet, og gi elevene forståelse for at de selv med meget elementære kunnskaper i fremmedspråket har mulighet til å kommunisere effektivt på en del områder. Å bevisstgjøre elevene om noen av de mest hensiktsmessige framgangsmåtene for å kunne løse problemer med å uttrykke seg eller å forstå, kan bidra til at de våger og ønsker å bruke sine kunnskaper. Generelt er muntlig bruk av språket det viktigste. Men elevene bør få både muntlig og skriftlig trening gjennom oppgaver som innebærer reell kommunikasjon. De bør også i noen grad gjøres fortrolige med at de i en kommunikasjon. 296

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 296 skann 298

Siter