Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 278 (skann 280)

gjennomføre prosjektarbeid. De må også få oppgaver der de arbeider i mindre grupper og selv leder arbeidet. Elevene må få øvelse i å legge fram eller vise resultatet av et arbeid for andre i klassen, som så får anledning til å kommentere og komme med konstruktiv kritikk. Slikt arbeid vil utvikle den estetiske sansen, skjerpe kravet til kvalitet og utvide interessen for samarbeid og evnen til å gi og ta imot råd. På alle klassetrinn må undervisningen være tilpasset elevenes forutsetninger. Valg av arbeidsmåter må bygge på kunnskap om læring og utvikling generelt og på kunnskap om den sansemotoriske utviklingen spesielt. Undervisningen må ta utgangspunkt i observasjon og kartlegging av elevenes interesser, forutsetninger og spesielle behov. Arbeidet bør organiseres slik at en i rimelig grad tar hensyn til enkeltelever og elevgrupper med spesielle problemer eller særinteresser. For å nå alle med tilpasset undervisning kan læreren i mange tilfeller dra nytte av at elevene kan hjelpe hverandre. For å skape et naturlig og godt forhold mellom yngre og eldre elever kan noe av undervisningen foregå i aldersblandede klasser. I kroppsøving vil de ulike forutsetningene elevene har, ofte komme tydelig til syne, slik at mange lett kan komme til å føle seg som tapere. Det er derfor svært viktig å finne fram til arbeidsmåter som skaper kontakt og trygghet, slik at alle kan delta aktivt. Det er ikke skolens oppgave å spesialtrene elevene i bestemte idrettsgrener, men hjelpe dem til allsidig mestring av kroppslige ferdigheter. På det grunnlaget kan elevene velge mellom forskjellige former for fysisk aktivitet i fritiden. På de øverste klassetrinn bør elevene likevel ha et visst høve til å øve på selvvalgte aktiviteter. En bør være varsom med å bruke konkurranser. I lagspill og andre aktiviteter med regler må en legge vekt på fair play. En kroppsøvingstime skal i regelen stille krav til kroppslig yteevne. Hele dager eller deler av dager bør brukes til friluftsliv, ekskursjoner og andre opplegg med innslag av fysisk aktivitet. For skoler som ønsker det, kan merketaking legges til aktivitetsdager eller idrettsdager som et frivillig tilbud til elevene. Mange aktiviteter i kroppsøving krever spesielle regler og sikringstiltak for å forebygge skader og ulykker. Lærerne må påse at undervisningen foregår på en forsvarlig måte. Alt fra starten bør elevene få øvelse i å vurdere risikomomenter og egen ferdighet, slik at de selv kan ta ansvar for at arbeidet blir utført på en trygg måte. For å komme bort fra uheldige kjønnsrollemønstre bør en arbeide aktivt med å gjøre skillet mellom tradisjonelle jente- og gutteaktiviteter mindre. Når jenter og gutter har kroppsøving sammen, må en ta hensyn til deres forskjellige ønsker og interesser. Gutter og jenter vil likevel i flere situasjoner kunne ha fordel av å ha kroppsøving hver for seg. Noen elever trenger støttetiltak i kroppsøving. Slik undervisning skal til vanlig legges til de ordinære kroppsøvingstimene, gjerne i samarbeid mellom kroppsøvingslæreren og en spesiallærer. For enkelte elever kan spesielt tilrettelagte opplegg i kroppsøving i tillegg til de vanlige kroppsøvingstimene fremme trivsel og læring, og således ha en god innvirkning på hele skolesituasjonen. Fritaking fra kroppsøving kan bare komme på tale når det foreligger klare grunner for det. Støtteundervisning og spesielle opplegg i kroppsøving bør planlegges i

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 278 skann 280

Siter