Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 265 (skann 267)

rialer fra natur og produksjonsliv gir nærhet og kontakt med elevenes eget miljø. Innvandrernes kulturbakgrunn og deres tradisjoner og uttrykksmåter kan inspirere og berike undervisningen. Hvert materialområde krever forskjellige tekniske ferdigheter. Arbeidet med det tekniske er nøye knyttet til sansing og motorikk og går på forskjellige måter inn i de ulike hovedemnene. Det bør legges vekt på progresjon i bruk av teknikker og materialer: tre, tekstil, leire, metall og materialer for tegning, maling og grafikk. Praktiske ferdigheter skal være redskap for elevene til å uttrykke seg og medvirke til personlig og hensiktsmessig utforming av miljø. Å øve opp praktiske ferdigheter krever konsentrasjon og tid. Dette må en ta i betraktning når en planlegger og disponerer undervisningen. Elevenes eget arbeid, kunst og formkultur bør være utgangspunktet for å bli fortrolig med bruk av estetiske virkemidler. Estetisk varhet utvikles ved å gi form til følelse, fantasi og forestilling, gjennom møte med materialer og teknikk og i arbeid med form og farger der vurdering og avveining er viktig. Kunst og formkultur bør være en sentral del av lærestoffet. Kulturstoffet omfatter bildekunst, kunsthåndverk, arkitektur, folkekunst, litteratur, dans, drama, musikk og medier. Fra dette store området kan en hente impulser, inspirasjon og kunnskap. Men spesielt relevant for faget er likevel den delen av dette området som består av bilde- og bruksformer. Det håndverksmessige, det estetiske og det uttrykksmessige kan her være direkte utgangspunkt for oppgaver. Massemediekulturen utgjør en vesentlig del av elevenes egne erfaringer med bilde- og bruksformer. Undervisningen sikter mot å utvikle holdninger til mediekulturens positive og negative virkninger og lære elevene å bruke virkemidlene på en personlig måte. Arbeidsmåter Forming omfatter områder som utfordrer hele personligheten. Dette gir grunnlag for allsidige arbeidsmåter. I undervisningen bør en legge vekt på utgangspunktet for skaping, som kan være ideer, problemstillinger eller materialer og teknikker, form og farge. Dette er deler av enhver formingsprosess. Utgangspunktet kan også være praktiske oppgaver som skal løses, eller gjenstander som trenger å bli vedlikeholdt. Uansett utgangspunkt bør ikke én arbeidsmåte dominere undervisningen. En kan arbeide spontant og intuitivt, stimulere til eksperimenterende og lekende arbeidsmåter og aktiviteter på alle klassetrinn. Men elevene må også få innsikt i at formingsarbeid kan kreve mer analytiske og problemløsende arbeidsmåter. En kan legge grunnlaget for slik innsikt allerede på tidlige klassetrinn. Måten det blir gjort på, og omfanget av slike arbeidsmåter må ses i forhold til elevenes generelle modningsnivå og individuelle utvikling. Skapende måter å tenke og arbeide på står sentralt i forming. En legger vekt på at oppgavene gir rom for ulike løsninger, at elevene har gode kunnskaper innenfor det aktuelle området, og at de opplever stoffet meningsfylt og engasjerende. Her er det naturlig å trekke inn andre fag og ulike uttrykksformer. En forutsetning for skapende arbeid er tid til å bearbeide stoffet mentalt og tid til å tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter. Læreren må hjelpe 265

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 265 skann 267

Siter