Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 264 (skann 266)

– å hjelpe elevene til å se eget arbeid i lys av kulturens ytringsformer og til å utvikle kritisk sans for samtidens bilde- og gjenstandskultur, og derigjennom oppdra til medansvar for vårt miljø Lærestoff og progresjon Lærestoffet i forming handler om å skape, forstå og vurdere bilde, skulptur og bruksform og bruke dette i meningsfylte sammenhenger. Lærestoffet er inndelt i fem hovedemner: bildeforming, skulpturforming, bruksforming, forstå og vurdere bilde, skulptur og bruksform og forming i temasammenheng. Hvert hovedemne har sine særtrekk og sin faglige tilknytning til ulike felt innenfor kultur- og samfunnsliv. Men områdene har også nær sammenheng med hverandre. En del arbeidsstoff danner overganger mellom hovedemnene. Bilde og skulptur kan ofte ses i en felles uttrykks- og kommunikasjonssammenheng. For å oppnå sammenheng og progresjon er de fleste delemnene under hvert hovedemne gjentatt på ulike klassetrinn. Stikkordene antyder hvordan en kan arbeide med delemnene med en utvikling fra det nære og konkrete til en mer differensiert og problemorientert synsvinkel. Planen sikter mot progresjon ved å utvide og differensiere elevenes erfaringer med grunnleggende materialer, teknikker og redskaper. Stikkordene er valgt med tanke på økende grad av selvstendighet og evne til å vurdere og formulere seg bevisst og klart. Utgangspunktet for arbeid i forming – ideer, problemstillinger, erfaringer, temaer – kan hentes fra ulike livsområder. Det er naturlig å bruke egne opplevelser, tanker og følelser eller ta opp stoff fra andre fag, den nære hverdagen, lokalmiljøet eller samfunnet ellers. Skolen må stimulere «gjør-det-selv»-virksomheten som i dag gjør seg stadig sterkere gjeldende i tilknytning til hus, hytte, redskaper, maskiner o.a. Praktiske erfaringer fra slikt arbeid kan bidra til å utvikle sans for kvalitet og økonomi. Arbeid med individuelle temaer kan øke elevenes selvforståelse og dermed bidra til personlig utvikling. Gjennom temaer og oppgaver som er knyttet til miljø og samfunn, kan elevene få større innsikt i hvordan mennesker lever sammen, og hvordan miljøet er med på å forme menneskene. Det visuelle miljøet kan studeres i gammel og ny arkitektur, i utformingen av ulike bomiljøer og i stedegen byggeskikk. Temaene kan fanges opp gjennom elevenes erfaringer, gjennom de andre skolefagene, gjennom medier eller gjennom kunst og formkultur. Det utgangspunktet en velger, og den måten arbeidet føres videre på, er avhengig av elevenes modenhet og forutsetninger. Uansett nivå bør en legge vekt på stoff som motvirker ensidige holdninger og oppfatninger. Lærestoffet i forming er omfattende og gir mange forskjellige arbeidsmuligheter. I det lokale planleggingsarbeidet blir det derfor viktig å skape oversikt og tenke framover, slik at det blir kontinuitet og progresjon. Bredde i stoffvalget kan gi variasjon og motivering, men for stor spredning kan føre til at arbeidet blir overflatisk og oppstykket. Årsplanene oppover i klassene bør gi anledning til å gå i dybden innenfor hovedemnene, og til å arbeide med sentrale materialer og teknikker som elevene lærer å bruke og beherske. Det er viktig å utnytte egenarten i miljøet. Tradisjoner i kunst og formkultur bør brukes i undervisningen innenfor fagets mål og rammer. Stedegne mate- 264

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 264 skann 266

Siter