Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 260 (skann 262)

med og legge grunnlaget for frigjøring og spontanitet som er nødvendig i all skapende aktivitet. For flere ideer til dramaaktiviteter viser vi til dramalitteraturen. 1.-3. klasse Musikkeventyr: Arbeid med lydforming, lage lydeffekter til eventyr, dramatisere handling. Musikk og drama: Musikk i sammenheng med rollespill, mime, bli-kjent-leker, herming, leke speil, trygghets- og kontaktøvelser, avspennings- og konsentrasjonsøvelser. Musikk og bevegelse: Bevegelse med kroppen for å tydeliggjøre melodiretning, tonehøyder, tonelengder, musikalsk form, puls. Lage bevegelser og trinn til musikk. Norsk og internasjonal folkedans. 4.-6. klasse Musikk og bevegelse: Lage og sette sammen rytmeostinat, danser i forskjellige taktarter, rytmisering av og bevegelse til dikt, fri bevegelse Norsk og internasjonal folkedans. Musikk og drama: Mime musikkuttrykk og musikkopplevelser. Karakterisere ulike mennesketyper og roller til forskjellig slags musikk. Improvisasjonsøvelser, musikk til fortellinger, sketsjer og skuespill. 7.-9. klasse Musikkteater: Arbeid med revy, kabaret, musikkspill. Dans: Danser fra lokalmiljøet, norsk folkedans, internasjonal folkedans, moderne dans, jazzballett, gammeldans, rock and roll, dansetyper med fastlagte bevegelsesmønstre til aktuell pop og rock. Utarbeiding av dansetrinn til ulike sanger. SKOLEKONSERT Skolekonserter, både elevenes egne og konserter med amatører og profesjonelle utøvere, bør være en naturlig del av skolens musikkundervisning og bli et viktig innslag når det gjelder lytting og musikkopplevelse. Arbeidet med skolekonserter har som mål å gjøre elevene fortrolige med å opptre overfor hverandre, skape gode lyttevaner og vilje til å forstå andres musikalske uttrykk. I perioder vil undervisningsopplegget i musikk bli sterkt knyttet til skolekonsertvirksomheten, der forarbeid, konsert og etterarbeid blir et helhet. Slik blir konsertene ikke enkeltstående og isolerte foreteelser, men et konkret mål for arbeid gjennom en periode, og dessuten utgangspunktet for etterarbeid. Rikskonsertenes skolekonsertvirksomhet kan betraktes som de av skolenes musikkundervisning, og formidler av levende musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Gjennom varierte programopplegg, nye presentasjonsmåter, aktivisering av tilhørerne, forarbeid og etterarbeid er Rikskonsertenes skolekonsertvirksomhet et inspirerende supplement til skolenes musikkundervisning. Rikskonsertene kan også være en ressurs i arbeidet med å lage egne skolekonserter i samarbeid med det lokale musikklivet. De kan yte bistand i forbindelse med lokalt utviklingsarbeid, for eksempel i form av kursvirksomhet. 260

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 260 skann 262

Siter