Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 256 (skann 258)

ansvar for å gjennomføre og formidle musikalske samhandlinger og samspill. Der målet er å øke musikalsk forståelse og opplevelsesevne, bør elevene få veiledning som utvikler interesse for musikk, konsentrasjon under lytting, iakttakelsesevne, oppdagelsesevne og evne til å bruke informasjon og viten ved vurdering av musikk. Det er viktig å understreke at musikkfaget bygger på den forutsetning at alle barn har musikalske evner som kan utvikles. Musikk er et fag der alle kan delta i felles musisering ut fra egne forutsetninger. Musikk gir gode muligheter for å gi meningsfylte oppgaver til barn og unge med særlige behov. Gjennom bruk av samspillsatser med forskjellig vanskegrad og utfordring i de enkelte stemmer, fellessang, spesialinstrumenter og individualiserte improvisasjonsopplegg kan utfordringer tilpasses slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre noe innenfor klassefellesskapet. Ved å legge vekt på arbeidsformer der den enkelte elev får positive mestringsopplevelser, kan musikkfaget være med på å styrke selvfølelsen og ha positiv innvirkning på den mentale helsen. Samarbeid med det lokale musikklivet Musikkfaget kan ha særlige fordeler av å bygge på den sterke musikkinteressen blant barn og unge i dag, både når det gjelder utøvelse og lytting. Skolen bør legge forholdene til rette for samarbeid med organiserte og uorganiserte musikkaktiviteter i lokalmiljøet, for eksempel kor, korps, orkestre, tradisjonelle folkemusikkaktiviteter og ulike band. Skolens kor, korps, orkester o.l. kan betraktes som del av skolens musikkundervisning. Undervisningen i musikk bør derfor legges opp slik at elevene kan slippe til med kunnskaper, sang- og spilleferdigheter som er tilegnet i fritiden. Samarbeidet med det lokale musikklivet har avgjørende betydning for at elevene skal kunne øve og praktisere sine utøvende ferdigheter jevnlig. Andre eksempler på samarbeid med lokalmiljøet er felles engasjement om lokale kultur- og musikkverksteder. Skolen bør samarbeide med den kommunale musikkskolen der det finnes en slik, om felles utnyttelse av instrumenter, lokaler, lærerkrefter og timeressurser. Samordnet kommunal musikkopplæring er viktig for å sikre at musikkundervisningen blir så god som mulig. I et slikt samarbeid må tyngdepunktet i musikkundervisningen ligge i grunnskolen, og undervisningen må bygge på mønsterplanen. Et hovedmål må være at elevene ser sammenhenger mellom skolens og lokalmiljøets musikkopplæringstilbud. Deler av den kommunale musikkskolens virksomhet bør kunne foregå i tilknytning til skoledagen når det timeplanmessig passer slik, uten at dette går ut over det obligatoriske timetallet i musikk. Lokalt læreplanarbeid skal ta sikte på å fremme slik organisatorisk planlegging og å ivareta musikkulturelle interesser. Kontakten med lokalmiljøet kan videre fremmes og utnyttes ved at skolen knytter kontakter med musikalske ressurspersoner i lokalmiljøet. Arbeidet i musikktimene kan munne ut i en framføring i lokalmiljøet, gjerne i tilknytning til annen kunstutøvelse. Undervisningen i musikk bør også legge vekt på betydningen av musikk, dans, bevegelse, teater o.l. som miljøskapende samværsformer i skolens hverdag. Læreren bør bruke de tilbudene som finnes i skoleradio og skolefjernsyn. 256

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 256 skann 258

Siter