Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 254 (skann 256)

blir behandlet på en helhetlig måte, for eksempel ved at musikalsk aktivitet danner utgangspunkt for lytting, kunnskap, vurdering og innøving av ferdigheter. Musikkpedagogisk utviklingsarbeid, lokalt læreplanarbeid, metodeverk og generelle musikkpedagogiske systemer danner et utvidet grunnlag for musikkundervisningen. Slik delemnene er skissert i planen, dekker de et stort og variert stoffområde. Men flere av delemnene henger nøye sammen, og ved å kombinere eller slå sammen flere delemner vil det være mulig å redusere stoffmengden eller fordype seg i ett tema over lengre tid. En langsiktig planlegging skal også ha som mål å sikre progresjon i lærestoffet. I musikk vil det ofte være aktuelt å arbeide med samme stoffet over lang tid, og å ta opp igjen samme lærestoff på senere klassetrinn. Arbeidsmåter En vellykket musikkundervisning er ofte avhengig av at læreren viser musikkkulturell forståelse og allsidighet for å komme elevene i møte. Samtidig er det viktig å betone arbeidsmåter som styrker elevenes aktive, åpne og bevisste forhold til musikalske kvaliteter. Sentrale arbeidsmåter i musikk er musikalsk aktivitet, innhenting av erfaring, bevisstgjøring av erfaring og bruk av denne erfaringen i nye situasjoner. Ofte er det ikke klare grenser mellom disse arbeidsmåtene, og de opptrer ikke alltid i denne rekkefølgen. Med musikalsk aktivitet er det i første rekke ment sang og annen vokalaktivitet, spill, musikk og bevegelse, lytting og dramatisering til musikk. Også arbeid med ulike musikalske emner som for eksempel musikk i massemediene, eller innsamling av norsk folkemusikk, kan ses som musikalsk aktivitet så lenge det er elevene som er aktive. Viktige arbeidsmåter her er opptak, intervju o.l. Gjennom den musikalske aktiviteten skal elevene innhente erfaringer som er viktige for utviklingen av musikalske holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Læreren bør hjelpe elevene til å ordne og utdype hørselsinntrykk, og styrke deres evne til å gi uttrykk for det opplevde gjennom bruk av stemmen, instrumenter og bevegelse. Språket skal i første rekke brukes som et verktøy til å samtale omkring det en hører, hvordan en ønsker å skape et musikalsk produkt, og til å klargjøre de ulike situasjoner musikk opptrer i. Med uttrykket «bevisstgjøring av erfaring» er det ment at tilegnelse av kunnskap skal foregå etter at elevene har gjort erfaringer med denne kunnskapen gjennom musikalske aktiviteter. I mange tilfeller vil erfaringer elevene gjør under den musikalske aktiviteten, føre til at de forstår hvorfor kunnskapen er nødvendig. Det kan for eksempel gjelde behov for å kunne notere tonehøyder og rytmer og lage grafiske illustrasjoner av ulike klanger, noe som kan videreføres til kunnskap om akkordnotasjon, besifring osv. Erfaringer som er innhentet gjennom musikalsk aktivitet, kan brukes i nye situasjoner i sammenheng med skapende og gjenskapende virksomhet, lytting til musikk, arbeid med å bruke musikk i sammenheng med andre medier, eller arbeidsmåter som legger vekt på forståelse og vurdering. Gjennom skapende virksomhet skal elevene utvikle nysgjerrighet overfor ulike musikalske uttrykksformer og bli kjent med nyanser i musikkens

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 254 skann 256

Siter