Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 253 (skann 255)

Lærestoff og progresjon Undervisningen i musikk skal ta utgangspunkt i elevenes personlige og musikkulturelle forutsetninger, og fremme deres egenaktivitet og aktive vurdering av musikk. Arbeidet skal bygge på det klingende musikalske materialet. Valg og utforming av lærestoff skal skje med tanke på at elevene skal møte musikalske kvaliteter, noe som igjen skal inspirere til musikalsk egenaktivitet. Undervisningen bør utformes med tanke på at elevene får forståelse av hva musikk kan uttrykke. De bør lære å ha en åpen holdning til opplevelsesskapende elementer i musikken, og lære å sette pris på ulike typer musikk. Lærestoffet skal videre utformes med tanke på å framheve bruken av musikk til å skape trivsel, mestringsglede, samhandling og fellesskap. Innholdet i faget omfatter delemner som eksempelvis spenner fra å gjøre elevene oppmerksom på forskjeller i lyder, til samtaler om musikken i massemediene eller drøftinger av spørsmål som gjelder bruk av musikk. Det omfatter videre delemner som skal hjelpe elevene med å ta standpunkt til spørsmål om kvalitet og verdi i musikken. Kunnskapene i faget omfatter emner som ulike notasjonsmåter og faguttrykk som er nødvendige for å framføre og samtale om musikk. Elevene skal også få kunnskap om musikk i egen og andres kultur, og få hjelp til å forstå og vurdere musikkens funksjoner. De må få kunnskap om hvordan musikalske uttrykk er forankret i vår historie og kultur, og hvordan musikk brukes i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger. Her inngår også drøfting av musikkens bruk og funksjon i samtiden og i ungdomskulturene. Temaer som blir behandlet i musikktimene, kan hentes fra og behandles i andre skolefag. Musikk kan brukes til å bringe informasjon til elevene, og elevene kan gis en særlig mulighet til å oppleve og bearbeide slik informasjon både gjennom følelse og tanke. Det er mange muligheter til å arbeide med tverrfaglige emner i musikktimene. Musikk, ikke minst sang, kan dessuten være et sentralt innslag i andre fag og timer. Musikken kan derfor være et viktig generelt redskap for læring. Elever på alle trinn vil ha ulik erfaringsbakgrunn i musikk og ulike forutsetninger for å arbeide med faget. Enkelte vil for eksempel følge instrumental- eller vokalundervisning ved en kommunal musikkskole, andre spiller i band, korps, orkester, synger i kor eller utøver folkemusikk. Likevel er det som regel flere elever i klassen som ikke har noe praktisk utøvende forhold til musikk utenom den musikkundervisningen de får i skolen. Når lærestoffet skal være for alle, må det ta utgangspunkt i det som er felles for alle disse elevgruppene og deres forhold til musikk: lytting og opplevelse. Gjennom skapende musikalsk aktivitet kan klassen opparbeide et felles lærestoff. Slikt skapende arbeid tar utgangspunkt i musikkens to grunnleggende bestanddeler: klang og tid. I arbeid med hovedemner og delemner får elevene gjøre erfaringer med klang og tid som etter hvert blir kunnskap om rytme, bevegelse og form, tonehøyder, klanger, dynamikk osv., med tilhørende notasjon. Lærestoffet er ordnet i fem hovedemner som er gjennomgående på alle tre trinn: sang og annen vokal aktivitet, spill, musikk, bevegelse og drama, skolekonsert og musikkorientering. Det er viktig, spesielt på lavere klassetrinn, at både hovedemner og delemner

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 253 skann 255

Siter